Nei til vindkraftverk på Haramsøy har bestemt at vi skal anke på saksomkostnadane.

Nei til vindkraftverk på Haramsøy har anket over at organisasjonen ble dømt til å betale om lag en million kroner i sakskostnader til staten og Haram Kraft. Anken er begrunnet i at sakskostnadsavgjørelsen er i strid med Århus-konvensjonens krav om at rettssaker om miljøspørsmål ikke skal være uoverkommelig dyre. Nei til vindkraftverk på Haramsøy krever at organisasjonen blir fritatt for sakskostnadsansvar i denne saken. 

Århuskonvensjonen, som ble ratifisert av Norge i 2003, krever at konvensjonslandene skal sikre at allmennheten har en reell mulighet for å få prøvd miljøsaker i domstolene. Herunder er det et eksplisitt krav om at det ikke skal være uoverkommelig dyrt å ta miljøsaker til retten, jf. konvensjonens artikkel 9 nr. 4. Domstolen har en selvstendig plikt til å sikre at konvensjonens bestemmelser blir overholdt i den enkelte sak, nettopp ved å lempe på sakskostnadsansvaret for den tapende part. 

Verken enkeltpersoner eller organisasjoner har i sin alminnelighet en økonomi som tåler å bære erstatningskrav i millionklassen i tillegg til egne utgifter til advokater og sakkyndige. Objektivt er dermed kostnadsrisikoen et reelt hinder for rettslig overprøving av forvaltningsavgjørelser som berører miljøet. Ikke bare er dette i strid med de krav Norge har forpliktet seg til gjennom Århus-konvensjonen, men det er også svært kritisk for naturen vår, som er helt avhengig av at allmennheten tar en aktiv rolle i å forsvare miljøet. 

Etter massiv innsats, og ved hjelp fra personer over hele landet, har Nei til vindkraftverk på Haramsøy klart å samle inn penger til å dekke egne og idømte sakskostnader, og har også fått ekstraordinær støtte på 500 000 kroner fra Ålesund kommune for å få prøvd vindkraftkonsesjonen for domstolen. Likevel har ikke organisasjonen økonomi til å anke over realiteten, og minimalt med midler til å drive videre arbeid innenfor organisasjonens formål. Sakskostnadsavgjørelsen er dermed også subjektivt et hinder for rettslig overprøving.

Nei til vindkraftverk på Haramsøy hadde god grunn til å fremme hovedsaken for retten.

I tillegg til at saken var av stor velferdsmessig betydning for lokalsamfunnet og etter vårt syn av prinsipiell betydning, førte saksanlegget også til at staten – fem dager før hovedforhandlingen – omgjorde sitt eget vedtak om konsesjonstid etter anmodning fra Haram Kraft. Omgjøringen medfører ett og trekvart år kortere produksjonstid og etter organisasjonens beregninger basert på en kraftpris på 30 øre/kWh, et tap på ca. 60 millioner kroner. Konsesjonstiden ble rettet i tråd med Nei til vindkraftverk på Haramsøys subsidiære anførsel i rettssaken. Det må være rimelig klart at organisasjonen hadde vunnet frem med sitt syn om at innvilget konsesjonstid var lengre enn det loven åpnet for og det var nettopp prosessrisikoen ved dette som var begrunnelsen for at Haram Kraft ba om omgjøring. Dette ugyldighetsgrunnlaget ble ikke prøvd for retten fordi feilen ble rettet kun kort tid før hovedforhandlingen

Med denne anken setter vi fokus på at kostnadsnivået for å få prøvd miljøsaker i det norske rettssystemet er for høyt, og at dette forhindrer personer og organisasjoner i å få prøvd miljøsaker for retten i strid med Århus-konvensjonens krav.

Møre og Romsdal tingretts avgjørelse i denne saken illustrerende for at systemet for rettslig prøving av miljøsaker må endres. Vi jobber for at Norge skal etablere en miljødomstol med høyt kompetente dommere, som kan behandle miljøsaker rimeligere og mer effektivt. Natur blir utbygd og forringet i høy fart, ofte uten at det blir nevneverdig konsekvensutredet. Vi må ha en lav terskel for å ta vare på sårbart miljø og natur.