Lørdag 19. juni ble en stor merkedag. Samme dag som grunnsteinen ble lagt ned på Hjelset markerte vi i Bunadsgeriljaen vår egen grunnsteinsnedleggelse utenfor sykehuset i Kristiansund.
Det var rørende å se den brede oppslutningen dette fikk hvor flere hundre deltok i markeringen utenfor sykehuset vårt, også fire nordmørsordførere.
Gunhild Rolandsen, titulert som «Møre og Romsdaling», skriver i et oppsiktsvekkende innlegg i Tidens Krav 20. juni 2021 at «(…) vi har fått en ny bevegelse, Bunadsgeriljaen, som tror de kan forandre verden utenfor de ordinære politiske linjer».
Dette er en merkelig demokratiforståelse av en tidligere fylkesleder i Norsk Sykepleierforbund. Vedstår Rolandsen seg sin egen tittel på leserinnlegget sitt: «Er alt tillatt nå for tiden? I ytringsfrihetens navn?» Mener virkelig Rolandsen at det ikke skal være anledning til å markere motstand mot politiske avgjørelser? At tverrpolitiske folkebevegelser, som Bunadsgeriljaen, ikke skal kunne ytre seg på fredelig vis? Er demokrati i Rolandsens forståelse kun begrenset til stortings- og lokalvalg? Eller skal organisasjoner som Norsk Sykepleierforbund – og Bunadsgeriljaen – ha anledning til å arrangere egne markeringer?
Og når vi først er inne på demokratiske avgjørelser, hva med stortingsvedtaket om opprettholdelse av fødeavdelingen i Kristiansund? Selv med et vedtak i landets øverste folkevalgte forsamling kan helseforetaket med et pennestrøk holde fødeavdelingen stengt – er dette også uttrykk for Rolandsens demokratiforståelse?
Landets helsevesen er ikke en bedrift, men et folkeeie. Det skal sikre lik tilgang til helsetjenester. Bunadsgeriljaen er en uavhengig folkebevegelse, kun utstyrt med bunader og berettiget harme som eneste våpen. Bunadsgeriljaen kjemper for fødekvinner over hele landet, også i Romsdal. Det er dette Bunadsgeriljaen har tatt på alvor, og tent en gnist som har blitt til en bred folkebevegelse over hele landet. At ordførere som er nettopp folkevalgte tar sitt eget folk på alvor og stiller opp på vår markering er et uttrykk for demokrati.
Da statsministeren forlot Hjelset på lørdag stoppet bilen et øyeblikk foran våre bunadskledde demonstranter, og hun rullet ned vinduet og gav uttrykk for at vi var blitt sett. Slik opprettholder i det minste statsministeren respekten for selve grunnsteinen i et demokrati; retten til å ytre seg mot politiske avgjørelser. Det er en mye rausere forståelse av ytringsfrihet enn det Rolandsen legger til grunn.
Av: Sindre Stabell Kulø, styreleder i Bunadsgeriljaen
