Vi hører ofte om den fattige studenten, men hvor mange tenker over hva det faktisk betyr?
Se for deg at du er 19–20 år, nettopp ferdig på videregående, og skal flytte på hybel for første gang for å studere. For noen er det frigjørende, for andre er det skummelt, og for noen er det litt av begge. Men det vi alle har til felles er at det er vanskelig å få økonomien til å gå opp.
Hvis man tar ut fullt lån og stipend får man litt over åtte tusen kroner i måneden. Det skal dekke alle utgifter, fra husleie og mat, til kultur og hjemreise i ferier. Husleien tar den største andelen for de fleste, og i de største studiebyene (Oslo, Trondheim, Tromsø, osv.) kan leieprisene ofte være på opp mot syv tusen kroner i måneden. Da står man igjen med en tusenlapp til å leve av. Det fører til at 2 av 3 studenter jobber ved siden av studiene for å få endene til å møtes.
Hva skjedde med heltidsstudenten?
Når man studerer skal man bruke tiden sin til å være med på forelesninger, lese pensum, studiesirkler, og selvsagt mye sosialt. Når såpass mange studenter føler at de er nødt til å jobbe ved siden av studiene fører det til at de stresser mer, lærer mindre, og er skremmende overrepresentert i statistikk over psykiske lidelser.
Det er viktig at norske studenter får være studenter på heltid. Det vil føre til bedre læring, og mindre stress.
Derfor vil SV øke studiestøtten til 2G (i overkant av 200 000 kr), slik at studentene får bedre råd, og kan bruke mer av studietiden sin til å være studenter. Det er på tide å ta heltidsstudenten tilbake!
