De aller fleste har fått med seg serien av artikler i Dagbladet om Bolgneset. Jeg har fått flere spørsmål om det er jeg som har «varslet» avisen. Det er lett å tro det. Jeg frontet for et par år siden en sak i Aftenposten om kameraderi og tette bånd i et forretningsmiljø i Kristiansund. Og jeg bor i tillegg i Skjærvaveien, som er løftet frem som arnested for kritikk mot Bolgnesetprosjektet. Men jeg har aldri snakket med Dagbladet.

Noen har nok et naivt forhold til hvordan pressen fungerer og tror man kan ringe en riksavis og bestille en sak til førstkommende lørdag. Landsdekkende aviser får massevis med tips og forespørsler fra småbyer, kun få blir til en sak. I Bolgnesetsaken er det kanskje TK sin dekning, eller flere uavhengige kilder som har utløst interessen. Uansett bør vi alle være glade for å få hjelp til å få klarhet i saken. Enten det er TK eller Dagbladet.

I mitt tilfelle omhandlet saken svært sentrale og mektige aktører. Sjeldent har kanskje kravet til dokumentasjon og metode vært større og saken var krevende for Aftenposten. TK sviktet. De fikk gjennom flere år innspill og satt på informasjon uten å gjøre noe. Jeg ble som varsler tildelt side en, to og tre i avisen og hengt ut - uten at jeg fikk mulighet for tilsvar og visste intet om uttalelsene om meg fra en svært dreven medieperson før resten av byen også visste det.

TK fikk en omfattende dom i PFU og Aftenposten publiserte sak om miljøet. Etter omtrent ett år. Det er kanskje nytt for noen at jeg i flere år oppfordret miljøet til å bremse den kritikkverdige virksomheten uten at de reagerte. Og kanskje er det slik at saker som blir trenert eller er oppsiktsvekkende til slutt havner i en landsdekkende avis. Miljøet saken omhandlet opptrådte på en måte som var negativ for byen - uten en utenforstående uavhengig avis ville det aldri blitt satt fokus på. Og paradoksalt nok ville det aldri blitt en sak uten det som var et overtramp fra TK sin side. I sum var saken positiv for byen da flere hentet seg inn og justerte seg, litt.

I Bolgnesetsaken mener jeg TK har gjort en glimrende jobb. Uten TK sin grundige dekning tidligere hadde kanskje ikke en større avis notert den. I tillegg er det vanskelig for en lokalavis å skulle jobbe parallelt med en storavis. Hva skjer når et kompetansemiljø tar en sak? Man får en grundig belysning av alle sider. Noen ønsker det - andre ikke, men for innbyggerne i en liten by vil det alltid være en fordel. Uavhengig av denne saken, så har en fri presse generelt også en preventiv virkning. Hadde ikke muligheten for at en avis graver i en sak vært tilstede ville det være langt mer kritikkverdige forhold både i det offentlige og private. Vi skal være glade for at det er risiko for å bli kikket i kortene.

Bolgneset. Saken har dessverre fått personlig preg. Berit Tønnesen fronter selskapet og andre i Ap er sentrale i informasjonskrigen og kriseberedskapen. Jeg kjenner ingen av dem på annen måte enn gjennom media. Alle fremstår som ærlige og ikke drevet av penger og gull og med gode intensjoner. Men i denne saken har de vært naive og latt seg lokke av erfarne forretningsmenn. Tønnesen, ordføreren og øvrige involverte skulle satt ned foten nå, men virker preget av å ha nådd et kritisk punkt hvor de ikke har annet valg enn å stå på sitt. Jeg tror de tar feil. Mange skjønner at de fleste politikere jobber og ofrer mye på grunn av reell overbevisning og tro på å gjøre det som er riktig.

Ved å stoppe Blaasvær og entreprenørene og ta en pust i bakken taper dere ikke ansikt, men vinner tillit og troverdighet og ikke minst viser hvem som bestemmer.

Ifølge Ap lokalt sine egne nettsider er høyresiden mørkemenn og hovedfienden. “Jeg opplever at disse verdiene angripes fra sterke krefter på høyresiden i norsk politikk- applaudert av de som har aller mest”. Jeg har vel dokumentert på grått avispapir at jeg heller ikke liker sorten. Nå har vi besøk av dem. Det er snakk om blå næringer, gutta som styrer skuta er mørkeblå og utsiktene grå. Jeg ser ikke noe rødt eller grønt her. I tillegg fremhever Ap miljø som viktig. Det er etter sigende kinesere som skal innta Bolgneset. De legger under seg enorme ressurser over hele verden og utarmer det de kan. Miljøet gir de blaffen i. Både høyrekrefter og miljøsyndere ønskes velkommen. Og i verste fall går nesten alt av verdier ut fra byen - selv grunnfjellet tar de med seg. Er vi uheldige har vi så lite igjen at vi ikke engang kan sparke småstein i fortvilelse over enden på visa. Vi byr på dette i bytte mot mulige arbeidsplasser, men mest sannsynlig et steinbrudd i avskjedsgave.

Jeg er for min del lei av at alle munner skal lukkes ved å dra arbeidsplasskortet. Er det verdt å jevne Bolgneset for 3000 arbeidsplasser? Sikkert. For én? Nei. Alle ønsker vi arbeidsplasser, men det er faktisk en avveining som må gjøres i enhver sak.

Jeg skjønner ikke helt konseptet. Kineserne ligger i bunn som en garantist og selskapet har en slags avtale med dem. Sies det. På tross av dette spilles store deler av området inn som mulig kandidat til fabrikk for batteriproduksjon. Da kan ikke avtalen med Kina være skrevet i stein. Det har kommet frem en lang rekke forhold som trenger forklaring og jeg skal ikke gjenta dem. Det virker som mange, og et sterkt økende antall innbyggere, er usikre på dette prosjektet nå og vil som minimum ha en redegjøring og forsikring.

Det er søkkrike personer og selskaper vi har fått til byen. Og nå vil de ha mer. Hele idéen virker vag, hastebehandlet og som eneste sikre mål er en garanti om at entreprenørene og Blaasvær vil berike seg på vår natur. Noen mener tanken om at vi kan ende opp med et enormt steinbrudd og intet annet er for dårlig til å være sann. Men det eneste som faktisk er sikkert er at vi får et steinbrudd og er det så utenkelig at det er dette som er forretningsidéen? Ikke Tønnesen og øvrige sin, men Blaasvær og Hæhre. Albert K. Hæhre har tryllet før, «Søkte om å få bygge ridesenter, sprengte og solgte stein i stedet»

Kritikerne får i mot seg at de bor bestemte steder og har vikarierende motiver. Jeg tror en del ikke har tenkt gjennom de mulige konsekvensene og størrelsen på prosjektet. Det er enorme maskiner som eventuelt skal i gang i tillegg til et eget pukkverk og det er på ingen måte et prosjekt bare innlendinger blir berørt av. Man tålte stygg lukt fra sildoljefabrikkene fordi det luktet penger. Nå skal kristiansunderen i mange år tåle en vanvittig støy og hver decibel vil være lyden av penger som forsvinner ut av byen. I mange år skal maskinene gå. Verst er uansett den absolutt reelle faren for at hele foten av Freikollen blir et steinbrudd, mens høyrekreftene ler hele veien til banken.

Noen vil stå på skuldrene til de fremsynte som startet oljebasen i eventyrets barndom. Jeg mener det på ingen måte kan sammenlignes. De startet i det små og bygde ut i takt med behov. Her er det snakk om å sprenge ned et enormt område praktisk talt på ren spekulasjon. Det er forskjell på å bygge stein på stein og rive stein for stein.

Jeg er ikke jurist eller noen form for ekspert, men vi har alle en magefølelse. Her er følelsen ikke god. Jeg stusset da sentrale politikere måtte ta sidelinjen da de var inhabile, eller var bundet av taushetsplikt, i behandlingen av saken. Inhabile fordi de var deltakere i et aksjeselskap eid av kommunen. De har også taushetsplikt knyttet til selskapsinformasjon. En sak om å endre byens fotavtrykk for all fremtid og så sitter de som har mest innsikt, og er folkevalgte, på sidelinjen uten å kunne gi bystyret informasjon som nettopp ville påvirket avstemningen. Vanskelig å formulere, men det er den magefølelsen.

Det er for mye hemmelighold til at man kan danne seg en helhet, noe mange forståelig nok er sinte for. Man skal her kanskje gi fra seg et stort og vakkert stykke Kristiansund og så skal man ikke få vite hva som ligger bak. Det kan vi ikke godta. Vi vil ha innsyn. Og det er vår demokratiske rett å spekulere og spørre seg blå.

I skrivende stund leser jeg en ny sak i Dagbladet, «Massivt hemmelighold rundt Bolgneset». Det er vel klart at dette nærmer seg en parodi og skandale. Etter å ha lest sakene i TK og Dagbladet virker det oppsummert som Blaasvær har brukt sin erfaring innen politikk og næringsliv til å konstruere et selskap og et prosjekt som skal berike han og hans forretningspartnere. Alle virkemidler er brukt, hemmelighold, politisk råkjør, rigging av anbudsprosess og ikke minst påvirkning av velmenende politikere. Nå er vel spørsmålet om prosjektet er juridisk holdbart. Våre politikere har logret for disse kreftene og latt seg blende av arbeidsplasser i det fjerne. Nå skal kontrollutvalget granske forholdene. Et kontrollutvalg som har mistet all tillit og virker å være et av de hindrene som står mellom Blaasvær og millionene og som også er påvirket til å snu det blinde øyet til. Nå er det vel nok.

Jeg mener kommunen og selskapene knyttet til prosjektet må avvikle sine forhold til Blaasvær og entreprenørene og kanskje det beste er å ta en kikk bort på Bolgneset og bestemme seg for å la det støtte opp Freikollen og hvile til evig tid.