Jeg undres veldig over innlegg som har vært og sikkert kommer på løpende bånd fram mot folkeavstemming i Aure og Smøla (og forhåpentligvis Kristiansund) hvor historien forskjønnes. Jeg må si jeg savner Knut Baardsets tydelige stemme og innlegg i debattene.

En endring er ikke basert kun på misnøye, men like mye på identitet.

Møre og Romsdal er en region med 3 fogderier som er flinke hver for seg, men elendige til å samarbeide, og unner ikke hverandre ting. Alt må det være en kamp om.

At Nordmøre bør stå samlet hadde helt klart vært en fordel, men dessverre spriker vi veldig, og vi mangler en STERK leder.

For å ta punkt for punkt de viktigste områdende som kan bli berørt:

Sykehus er en statlig oppgave, men fylket/regionen har mulighet til å støtte innbyggerne til et likeverdig tilbud, noe som ikke har skjedd i Møre og Romsdal (ref fremtidens sykehuskart). At Helse Midt-Norge har sagt at det ikke blir en endring om vi endrer region er en sannhet med modifikasjoner. Helse Midt-Norge er overordnet både Helse Møre og Romsdal og St. Olav. I forkant av at Halsa og Rindal endret region, ble det sendt et avklarende brev fra Helse- og Omsorgsdepartementet der det ble vist til at hovedregelen er at helseforetakene skal følge regionsgrensene.

Videregående skole er en oppgave som regionen er ansvarlig for. Trøndelag satser på nærskoleprinsippet, som vil si at elevene blir prioritert på den nærmeste skolen, mens Møre og Romsdal satser på fritt skolevalg, som vil si kun karakterer teller ved opptak. Fritt Skolevalg blir det advart mot fra både forskning, OECD, NHO, LO og KS. I prinsippet må kanskje en elev i Kristiansund gå på videregående på Tingvoll eller Molde, og i verste fall flytte på hybel. I større byer med flere videregående skoler vil «fritt skolevalg» sannsynlig få A- og B-skoler.

Når det gjelder Aure og Smøla har disse dessverre ikke et eget videregående tilbud, men Aure har i dag en avtale med Trøndelag om at elever kan få gå på videregående skole på Kyrksæterøra. Rindal har også en avtale med Møre og Romsdal om å få benytte Surnadal. Så det går an å lage avtaler som løser utfordringen med videregående skole i denne debatten. Se også til Hitra og Frøya, begge har videregående skoler, og Frøya har også høyere utdanning i form av en avdeling av NTNU.

Samferdsel er viktig for alle, og i utredningen står det at Trøndelag konsentrer seg om E6 og jernbane, men da kan de ikke ha fått med seg den betydelige satsingen i distriktene i Trøndelag, som fastlandsforbindelse og bedre vei til Hitra og Frøya, Fosen-prosjektet som har gitt og skal gi bedre vei på hele fosenhalvøya og også etterhvert fast forbindelse, utbedring og delvis ny vei mellom Namsos og Steinkjer (Asp), i tillegg til det som selvsagt er nevnt om prosjekter på E6. Trøndelag har satset på distriktene sine også her, og jeg har ikke hørt noen klage på fergetilbudet. Så jeg tror vi kan ta det helt med ro når det gjelder dagens fergetilbud, som egentlig bare kan bli bedre.
I tillegg tror jeg vi har større mulighet for fastlandsforbindelse i Trøndelag enn i Møre og Romsdal. Her er Nordøyvegen under bygging, og vil parkere nye prosjekt i mange år framover pga. den høye lånegjelden. Etter Nordøyvegen er det Todalsfjordprosjektet som står for tur, så fergefri forbindelse over Talgsjøen, Edøyfjorden, Vinjefjorden og Ramsøyfjorden kan vi se langt etter i Møre og Romsdal.

Økonomi er viktig, og pr. 2019 hadde Trøndelag dårligere driftsresultat enn Møre og Romsdal, men dette varierer fra år til år, og i 2018 og 2020 var det motsatt. I tillegg hadde Trøndelag høyere gjeld pr. innbygger, men dette vil endre seg vesentlig når finansieringen av Nordøyvegen er ferdig finansiert.

Befolkningsveksten i Smøla, Aure og Kristiansund er ikke positiv lesning, men løfter vi blikket til våre naboer Hitra og Frøya så er det her en vekst på linje med Trondheim, og fremtiden ser også positiv ut.

Identitet er et av viktigste argumentene for å endre region. Som nevnt over er vi/fogderiene veldig flinke hver for oss, men alt er en kamp. Støtte fra våre naboer er dårlig og fraværende enten det gjelder helsetilbud, nye veier eller nye offentlige arbeidsplasser. I Møre og Romsdal er det om å gjøre å få mest selv, og fortelle lillebror, Nordmøre, at «neste gang», er det din tur.

Avstand til Steinkjer kontra Molde, da vil jeg oppfordre hver enkelt å spørre seg selv: Hvor ofte er du på Fylkeshuset i Molde? Behovet for å oppsøke fylkeskommunale kontor er sannsynligvis ikke-eksisterende for de aller fleste. Teknologiske og digitale alternativ til fysisk oppmøte finnes, og covid-19-pandemien har lært oss å ta det i bruk.

Nei, jeg tror vi trenger en positiv «boost» og jobbe blant inkluderende venner som vil oss godt. Vi trenger bedre fremtidsutsikter. Tenk hvilken gullkyst vi ville blitt med våre naboer i nord.

Godt valg.