«Da fylkesrådmann Guttelvik advarte Nordmøre mot å gå til Trøndelag, ble Knut Baardset forbannet. Nå forteller han hele historien om hvordan gassdrømmen på Tjeldbergodden ble motarbeidet av eget fylke, men til slutt ble en realitet med trøndernes hjelp.»

Dette stod i TK 3. april 2015. Fylkesplanen på midten av 1980-tallet sa i klartekst at var det noe sted det skulle satses industrielt, så var det i «hvit-flekk-kommunene» Aure, Tustna, Smøla og Halsa. Da det ble snakk om ilandføring av Heidrun-gassen, ble det ikke en eneste gang, ikke i et eneste dokument, fra fylkeskommunens side, vist til disse intensjonene. Kampen stod mot ‘Molde-mafiaen’, som vittige tunger kalte det. Det ble ikke morsomt av den grunn. Flere ganger er det blitt sagt at 'neste gang er det Nordmøres tur’, men når det kommer til bevilgninger, så går pengene andre veier.

Sykehussaken var en råtten prosess

Alle gikk og ventet på hva Eidsvik landet på, både i Molde og i Kristiansund. Den 4. desember 2014 forstod alle med en gang hva som hadde skjedd. Arild Myhre og Tore Dyrnes avslørte spillet i kulissene ved å gå gjennom emailene til bl.a. Molde-ordføreren. Nå har Myhre publisert en ny avsløring, denne gangen om hvordan Statens Vegvesen (SVV) i Molde jobber. Den viser selektiv omgang med data og informasjon, for å få Møreaksen til å virke billigere enn Romsdalsaksen. For å prøve å gjøre budskapet mer troverdig, ble SVV region Vest bedt om å stå som avsender. Om man oppfatter Myhres gjengivelse riktig, viser dette at ansatte ved SVV selv forstod at de tøyde strikken.

Da kan man begynne å lure på om utredningene i sykehussaken var objektive. Faktorer som var i Kristiansunds favør var gjerne ikke nevnt. Man forstår jo Ernas behov for å premiere en H-kommune, resten er retorikk. Så husker vi klinikksjef Erdal, som kom med en lang begrunnelse hvorfor fødeavdelingen i Molde var mye bedre enn den i Kristiansund. Hans kompetanse i faget statistikk står til stryk. Han hevdet at tallene viste flere keisersnitt ved avdelingen i Kristiansund enn Molde, mens det faktisk var stikk motsatt.

Resten av presentasjonen inneholdt så mange feil at ordførerne på Nordmøre fikk nok stoff til å skrive en klage på 20 sider. Man husker ordfører Neergaard, for en gangs skyld, meget sint. Klagen havnet selvsagt i det største arkivet, og styret lot seg ikke påvirke til å endre vedtaket. Erdal ble forfremmet for sin utmerkede innsats for Molde og fikk skryt for den gode presentasjonen, men ingen kritiske spørsmål. Presentasjonen var et spill for galleriet.

Fordeling av offentlig ansatte

Jeg har selv hørt offentlig ansatte klage på at man har flyttet stillinger over fra Kristiansund til Molde, en her og en der, i flere titalls år. Resultatet er at fordelingen av antall offentlige ansatte i Ålesund, Molde og Kristiansund er 51-40-9%. Hva er fellesnevneren? Det er at målet helliger midlet. Noen ubalanserte utredninger, noen fakta utelates eller manipuleres, politisk makt brukes hvis det blåser feil vei, venner i viktige posisjoner, alt brukes for å begrunne den beslutningen som noen allerede har fattet. Sannelig vet vi hva vi har.

Så kan man begynne å lure på hva slags agenda, ambisjoner og strategier som våre egne folkevalgte har. Det virker også som at noen av politikerne våre er de første til å glemme og tilgi når vi er blitt lurt og som ikke lærer av feilene. Det manes til ensidig fred.

Regionsutredning og folkeavstemming

Informasjon om fremdriften i arbeidet med regionutredning og folkeavstemming har vært savnet. Etter å ha vært utsatt et par ganger, ble saken behandlet av Bystyret i februar 2020 og man vedtok å utrede, for det hadde man jo lovet velgerne foran valget i 2019.  Etter 14 måneder ansetter man så en person som skal utrede, men da bare med en frist på to måneder til å utrede på. Hun har stort sett ikke tid til annet enn å kopiere rapportene fra Nordlandsforskning og Telemarksforskning, som er laget noen år tidligere. Denne utredningen er gjennomgående negativ til regionendring og potensielt positive argumenter er fraværende, til og med de nevnte forhold som kan sies å være blant årsakene til at saken i hele tatt har kommet opp.

Trenering av region-utredningsarbeid

Videre sier Berit Frey i bystyremøtet den 26. august at man ikke har hatt møter i komiteen. Er det sant? Bortsett fra to møter sammen med representanter fra Aure og Smøla og et besøk til fylkesordfører i Trøndelag, Tore O. Sandvik. Asgeir Bahre Hansen kalte det for trenering i det samme bystyremøtet. Hvorfor har det ikke vært fullt trøkk på dette arbeidet? Hvorfor går Ap før valget i 2019 ut med løfte om folkeavstemming og utredning av regionbytte, når man åpenbart ikke ønsker det? Dette var selvsagt bare et utspill i valgkampen, for å unngå å miste velgere.

Så kan man relatere spørsmålet til relevante beslutninger bakover i tid. Vi visste definitivt hva vi hadde den gang KFK og CFK var våre representanter på fotballbanen. Derfor er følelsen nå, når alle de sure tapene er historie, så fantastisk. Vi torde å satse (takk til SpareBank1), vi visste ikke hva vi ville få, men resultatet er mer enn overveldende. Vi visste også hva vi hadde den gang på 70-tallet da yrkesskolen var ansett som høy nok utdannelse. Interessen for å ha høyere utdanning enn dette var laber, for da ville man utdanne noe så uønsket som Høyre-velgere. Man gjorde beslutningen enklere for Fylkeskommunen. Byens politikere hadde den gangen åpenbart ikke tilstrekkelig kompetanse til å forstå de negative konsekvensene knyttet til dette.

Hva mener politikerne i Trøndelag?

Dessuten mangler det viktig informasjon: Hva mener politikerne i Trøndelag om eventuell flytting? For poenget er ikke hvor mange vanskelige spørsmål som skal besvares, men om det finnes politisk vilje. For dersom det finnes slik vilje, her og i Trøndelag, så får vi det til. Derfor burde komiteen forberede en presentasjon for politikerne i Trøndelag og selge inn følgende budskap: Se her, våre venner. Nå skal vi fortelle hva vi kan få til sammen! Også når det gjelder Campus og Kulturhus.

Hvis man ønsker at Kristiansund skal være et kraftfullt og levende regionsentrum i fremtiden, må byen ha større ambisjoner og bedre strategier enn i dag.