I Møre og Romsdal gjør vi et stort poeng av at det er avgjørende for å gjennomføre videregående at elevene får oppfylt sitt førstevalg, og vi mener da både valg av fag og valg av skole. Det er fascinerende hvordan en slik påstand har blitt en sannhet og etter hvert det viktigste kriteriet i skolepolitikken vår.
I utredninger som er gjort i regi av utdanningsforbundet og ulike forskningsinstitusjoner er det andre faktorer som blir løfta fram som viktige for gjennomføringa. De finner en sammenheng mellom oppfylt førstevalg og gjennomføring, men det er ikke godtgjort at det er førstevalget som er årsaken. Det kan like gjerne være en tilfeldig korrelasjon – som at høye folk ofte er tyngre enn mer kortvokste!
Derimot er oppfølging fra tidlig alder, god veiledning, tett oppfølging både i grunnskolen og i videregående, individuell oppfølging, ikke for store klasser, ikke for mye sammenslåing i fellesfag, oppfølging i lærebedrift og særlig oppfølging av fremmedspråklige/innvandrere det som blir holdt fram som viktig. Det er blitt veldig stor forskjell på hvor mye elever får oppfølging og støtte heime når det gjelder både skolearbeid og andre aktiviteter.
Så det trengs nok mer ressurser i videregående opplæring, noe både fylkestinget og den nye regjeringa har forstått. Vi mener også det er viktig å opprettholde den strukturen vi har i fylket for at flest mulig elever skal kunne bo heime, i hvert fall første året.
Nesten alle ungdommer jeg har snakka med sier at de omtrent ikke har fått noen fornuftig veiledning i ungdomsskolen for veien videre, og heller ikke i videregående hvis de finner ut at de har valgt feil, og slett ikke råd og diskusjon om hvor veien kan gå etter videregående.
Derfor er det et utrolig viktig innspill fra Norsk Industri og Stein Lier Hansen når de nå advarer mot fylkenes utdanningspolitikk: «- Flere fylker har som mål at flest mulig søkere skal få førstevalget sitt, og så dimensjonerer de yrkesfagene ut fra dette. I praksis har vi overlatt dette viktige spørsmålet til 14-15-åringene. Konsekvensen blir at ungdom ikke får læreplass og at industribedrifter ikke får tak i lærlinger», sier Lier Hansen. Norsk Industri tar til orde for å pålegge fylkene å dimensjonere tilbudet ut fra det lokale behovet.
Vi mener at det framover må legges mye mer vekt på samfunnets og regionens behov for arbeidskraft enn på øyeblikks-ønsker til elevene. Ungdom må særlig motiveres til å ta helse-, omsorg og oppvekstfag, naturbruk (både blå og grønn), bygg og anlegg og teknisk-industrielle fag.
Industribedrifter og anna næringsliv, ofte lokalisert i distrikta, har behov for arbeidskraft. De tilbyr lærlingeplasser og spennende jobber i ei framtid som handler om å møte klima- og miljøutfordringene, i primærnæringer, i industri- og teknologibedrifter. Det er et stort behov for helse- og omsorgstjenester, både i kommunene og i spesialisthelsetjenesten. Mulighetene for interessante jobber må vises fram!
Regjeringa tar grep for å sikre et anstendig arbeidsliv og vil gjøre oss mindre avhengige av importert og midlertidig arbeidskraft. Dermed bør det bli en viktig jobb å endre kurs i utdanningspolitikken. For å sitere Lier Hansen en gang til: «Det må bli slutt på det som i praksis er en nærmest ubegrenset valgfrihet. Fylkene må kartlegge behovet for lærlinger, og dimensjonere tilbudet ut fra det.»
Kristin Sørheim (fylkesutvalgsmedlem SP)
