Store demonstrasjoner mot regjeringens håndtering av strøm, og olje og energiministeren står traust fast i stormen, å skylde på henne er en feiltagelse.

Marte Mjøs Persen er en modig kvinne og får ufortjent skyld for strømhåndtering regjeringen gjør. Det må være senere tidens bom på skyteskive. Men utrolig mange er engasjert uten å forstå – de er som dyrene angriper det de kan se.

Det Norske folk er i opprør og det med god grunn. Regjeringens håndtering er en provokasjon.

Dagen før demonstrasjon reiste Støre til Berlin for å møte Tysklands energiminister. Olje og Energiminister Marte Mjøs Persen stilte modig opp i Debatten for å forsvare regjeringens håndtering. Nå syder hele Facebook av hat og uverdige kommentarer mot kvinnen som er den modigste av alle i regjeringen.

Mens Vedum har gjemt seg og latteren har stilnet – reiser Støre til Tyskland. Det irriterer og nører enda opp mot regjeringens handlemåte i strøm og mangel på kompensasjon til sitt eget folk.

Og forbannelsen er stor. Over hele fjøla er nå folk i opprør. Næringsledere – LO – Vi som krever billigere strøm og vanlige folk. Et helt unik bilde og av en opplevelse mange ikke har forestilt seg.

Sosialdemokratiet startet egentlig ordentlig med Eduard Bernstein på 1900 tallet. En avstand fra kommunistene den gang. Senere har vi sett at sosialdemokratiet er balansegangen mellom næringsliv og vanlige folk. Begge er avhengig av hverandre. Norge er akkurat dette – bygd opp nettopp av sosialdemokrater.

Tidligere har vi sett at disse to gruppene LO og NHO har vært to som forhandlet om løsning – nå står de sammen. For første gang historisk – under en sosialdemokratisk regjering – står altså de som til vanlig kjemper mot hverandre – sammen.

Og hva er det de står sammen om; Jo strømmen som har gjort Norsk Næringsliv fordel for konkurransedyktighet over hele verden. En tanke som de som bygde landet – sosialdemokratiske politikere – skulle føre til velferd.

Vatnet – vi hadde verdens mest mulige utnyttelsesgrad. Arvesølvet skulle være ryggraden av oppbyggingen av landet skulle være en del av det. Det skulle bygge velferden. Balansegangen mellom et godt næringsliv og ei lønn å leve av var intensjonen. Og man lyktes.

Norge ble et av verdens rikeste land med verdens beste velferd. Det takket være sosialdemokratisk tankegang.

Hva ser vi nå? Vi ser en dårlig vurderingsevne med bl.a. Støre reiser til Berlin dagen før hele Norges strømdemonstrasjon. Det må irritere.

Men hva er det som egentlig er visjonen? Jo selvsagt; 1,5 graders målet innen 2030. I dette spillet er nesten alle politiske partier med et spill å overby hverandre. Det som de alle veit innebærer er dyrere: Strøm, bensin, mat, klær, boutgifter, reiser og slik kunne jeg ramse opp.

Venstres Guri Melby er ærlig. Hun sier: For å nå målet til 1,5 grader må vi finne oss i dyrere strøm og flere strømkabler. Tydeligere kan det ikke sies om hva Venstre vil prioritere. Neppe til bevaring av vår velferd.

MDGs byråd i Oslo sier at nå må vi bli kvitt kjøtt til middag for eldre. Kjøtt forurenser. Vegetarmåltid inntar istedet. Eldre folk med oppvekst av kjøtt og fisk blir nedprioritert til fordel for politiske partiers prinsipp. Eldres mat skal endres i henhold partiets egne vurderinger. Mer kommunistisk skal man lete lenge etter. Det er skummelt og ikke greit.

Når så vår sosialdemokratiske regjering ser ut til å glemme sitt eget viktigste slagord: Nå er det vanlige folks tur – er det også litt skummelt. Er det Europeiske og det grønne skiftet viktigere enn folks hverdag?

Det grønne skiftet er iferd med å ta over politikernes ansvar for valgløfter og sikre folks velferd. Det er med respekt å melde bekymringsfullt.

Aldri før har det vært så flerpolitisk demonstrasjon over ei sosialdemokratisk regjering krydret med en lattermild bonde som virkelig har vist hvor fort det kan løpes vekk fra å stå til ansvar – i motsetning til Marte Mjøs Persen gjør.

Hvor er rådgiverne og når skal man høre på vanlige folk og næringsliv.

Kort sagt når kommer de til bevissthet?