Regjeringen har nå godkjent planene om ny innfartsvei i Kristiansund. Det betyr at det er bilistene som må betale størsteparten av regningen for en vei som i realiteten flytter køen 500 meter lengre borte. Bystyret har vedtatt å bygge en 4-felts vei som ender i en 2-felts bro over Nordsundet.

Hva blir da neste skritt? Skal en ny bro bygges for å utnytte kapasiteten til 4-feltsveien? Det bli i så fall en mye høyere pris. Det er store, skjulte kostnader i horisonten som det ikke snakkes om, men som svært sannsynlig må betales av bilistene igjen via bompenger. Snakker vi da 30 år for å nedbetale en ny bro? Da kan vi begynne å snakke om bompenger til evig tid, for innen den tiden blir det fort nye prosjekter som politikerne vil at bilistene skal finansiere.

I en tid da næringslivet sliter med Corona-situasjonen, risikerer vi en vesentlig avvisningseffekt fra tilreisende fra omlandet og inn til byen. Vi så en betydelig økning av trafikk da Krifast-bommen ble revet, det samme så vi da Atlanterhavstunnelen ble gratis. Dette igjen skaper økt handel og flere solgte tjenester, som igjen gir flere arbeidsplasser og økte inntekter.

En bom-mur midt i hjertet av byen vil føre til en betydelig kostnad for byens innbyggere, spesielt barnefamilier med flere aktive barn, eldre og folk med dårlig økonomi får en regning som kan være på 15–20.000 kroner i året. Det er en usosial måte å finansiere vårt veinett på, siden dette rammer de svakeste aller hardest.

Jeg mener dagens vedtak fører til et bondefangeri, der konsekvensene av vedtaket er betydelig større og dyrere enn det først ser ut til. Man tvinger frem ytterligere investeringer og kostnader som folk flest må betale for i tiår fremover!

En gradvis utbygging uten bompenger ville gitt vesentlig bedre resultater og unngått den byrden bompengene pålegger folk flest.