La oss slå fast først som sist: Vi trenger ikke rasere mer urørte vassdrag. Vi må bare ha politisk vilje til å ta tilbake råderetten over egne ressurser. Vi må ha politisk vilje til å se konsekvensene av det konstruerte grønne skiftet som EU påfører oss. Norge er gjennom elektrifiseringen ferdig med sitt grønne skifte.

Hvorfor i alle dager skal vi bygge ut vernede vassdrag? Det er ikke bare strømproduksjon vi bruker vassdragene til. Vi vet at når vi bygger ut et vassdrag, så vil det påvirke eksempelvis fisken, og det påvirker naturen rundt, en natur som brukes av innbyggere til rekreasjon osv.

Ja, vi trenger kraft, og vi må i fremtiden finne energikilder. Vi i Norge har en unik mulighet gjennom vår billige, fornybare kraft som gir industrien et utrolig konkurransefortrinn. Eller forresten, dette ble feil - vi har fornybar energi, konkurransefortrinnet og den billige kraften er Stortinget i ferd med å ta fra oss.

Derfor mener noen stemmer at vi skal bygge ut de vernede vassdragene:

Bondalselva, Bygdaelva, Fuglevågvassdraget, Geirangelva, Vesteråselva, Gjelavassdraget, Hjelsteinelva, Måna, Norangselva, Osavassdraget, Rauma, Istra, Stigedalselva, Solnørelva, Stordalselva, Søya, Todalselva, Toåa, Ulvåa til Ålvund, Valldøla, Visa.

Disse er de vernede vassdragene i fylket vårt.

INP vil at disse fortsatt skal være vernet.

NVE hevder i sine analyser at vi kan øke strømproduksjonen med 5TWt ved å oppgradere eksisterende vannkraftverk, NTNU sine tall med tilsvarende analyse viser opp mot 30TWt. Er det noen grunn til at vi ikke bruker teknologien vi har utviklet på annet område i næringslivet vårt, prosjekter som Aura vannkraftverk - ved å benytte seg av boreteknikk fra oljeindustrien kan man etablere to tuneller på henholdsvis 1000 og 600 moh. til Jorivassdraget i Gudbrandsdalen. Et slikt prosjekt vil binde 2630 T3, og ved å bygge en ny kraftstasjon på Katthammeren, vil man kunne øke kraftproduksjonen med 560 MW som vil gi en samlet produksjon på ca. 5TW. Like viktig er det at dette vil redusere flomskader i flomutsatte områder i øvre Gudbrandsdal.

Vet ikke helt hvorfor vi ikke kan realisere et slikt prosjekt. Ja, det vil koste, men samfunnsøkonomisk er det et prosjekt som i en annen del av landet vil redusere de samfunnsmessige konsekvensene ved at man kan redusere flomfarene i et dalføre.

Hva ser vi i Industri- og Næringspartiet (INP) for oss?

INP mener at det er enkle grep, men disse grepene er så inngripende at det er en tung vei.

Norge må ut av det felles europeiske energimarkedet og ACER. Som nevnt over, EUs politikk gjennom energimarkedet er direkte årsak til at prisene på strøm har slike astronomiske høyder som vi har sett denne vinteren. Det vil heller ikke bli bedre fremover, da utjevningspolitikken fortsetter og EUs fjerde energipakke står på Stortingets saksliste, noe som vil medføre at vi avgir enda mere styringsrett til Brussel.

Vi må si opp EØS-avtalen. EØS-avtalen er ikke noen handelsavtale, den gir eksportnæringen tilgang til det indre marked, det medfører fri flyt av arbeidskraft for å nevne noe. Men grunnen til at denne må sies opp, er at energimarkedet og vår deltakelse i dette er knyttet opp mot EØS-avtalen. Vi erfarer at hverken vår tilslutning til EUs energimarked eller EØS-avtalen er gjenstand for reforhandling. For at vi skal berge det norske velferdssamfunnet, er vi nødt til å ta slike grep. EUs frie energimarked er ikke forenelig med verdiskapning i distrikts-Norge hvor kraftkrevende industri er hjørnestensbedrifter i lokalsamfunn som Sunndalsøra, Odda og Mosjøen for å nevne noen.

Vi må kutte kablene. Selvfølgelig ikke bokstavelig, vi må regulere eksport og import på en helt annen måte. Vi må rett og slett være mer egoister, vi må tenke på oss selv og vårt velferdssamfunn. Med andre ord: vi kan tillate oss å eksportere overskuddskraft.

Elektrifisering av sokkelen. Større galskap skal man lete lenge etter.

Kraftproduksjon. Mange av de eksisterende vannkraftverkene vi har begynner å bli så gamle at de er modne for oppgradering. Vi må legge til rette for at denne oppgraderingen kan skje.

Det største og viktigste INP ser for seg å gjøre, er knyttet til energiloven av 1990. Strøm er ikke en handelsvare som man kan velge å ikke kjøpe om man synes det er for dyrt. INP vil ha en fullstendig revidering av energiloven, vi må definere strøm som infrastruktur, vi må regulere mulighetene for eksport og import av kraft, for på den måten å kunne regulere prisene til industri og husholdning for å kunne videreføre velferdssamfunnet.

Dette er grep som vil sikre at vi har den kraften vi tenger, og at vi har den prisen vi skal ha i landet, ikke disse obskøne prisene Stortinget har påført oss. UTEN AT VI BEHØVER Å BYGGE UT VERNEDE VASSDRAG.

Industri- og Næringspartiet er et sentrumsorientert parti, med sterkt fokus på distriktene og verdiskapning. Vi kan ikke akseptere at Brussel raserer vårt velferdssamfunn. Vi er klare til å ta det ansvaret det er å ta tilbake råderetten over ressursene våre.