Psykiske helseplager rammer svært mange av oss i løpet av livet. Vi må ha tilgang på behandling som hjelper når det er nødvendig. Behovet for hjelp er større nå enn på lenge.

Tall og studier viser at 2 år med pandemi, som har slitt på oss alle, har økt behovet for psykisk helsehjelp. Behovet er nå større enn hjelpeapparatet har kapasitet til. Dette er et resultat av 20 år med systematisk nedbygging av tidkrevende behandling i sykehusene. Det finnes ikke kapasitet til å hjelpe de som har behov for hjelp nå. Lange ventelister er dessverre et kjent fenomen, og det er et resultat av feilslåtte- og manglende prioriteringer over tid.

En omfattende studie (den første publisert allerede i november 2020), viser at korona pandemien trolig har bidratt til å forverre den psykiske helsen til mange med eksisterende psykiske vansker. Pandemien har også bidratt til at flere barn og unge har får psykiske plager. Resultatene i studien samsvarer med en bekymring fremmet av brukerorganisasjoner og fagpersoner, og tall som viser ventetid til behandling underbygger dette.

Erfaring viser at behandling av psykiske plager og lidelser ikke er en «quick fix». Derfor er det beklagelig at helseforetak og kommuner ikke har øket kapasiteten betydelig etter 2 år med pandemi og strenge restriksjoner, som er iverksatt av samme bevilgende myndighet. Dette burde vi ha forutsett som en påregnelig konsekvens av alle restriksjoner. Det bør ikke komme som noen overraskelse at psykiske helseplager blant barn og ungdom har økt. Restriksjonene har ført til at barn og unge har blitt avskåret fra aktiviteter og fra sitt sosiale liv, og konsekvensene er alvorlige. For studenter har dette vært flere år på en liten hybel, med digital undervisning og svært begrenset mulighet til å pleie sosiale relasjoner. Studentene har heller ikke familie eller annet nettverk nær seg, og er en særlig sårbar gruppe vi bør ha fokus på fremover.

Tilgjengeligheten til behandling i løpet av pandemien er redusert på en måte som er belastende og fører til stressreaksjoner, angst, depresjon, ensomhet og somatiske smerter; særlig hos barn og unge.

I følge studien opplevde 30 % av spurte pasienter å ha fått avbrutt behandling for psykiske helseproblemer på grunn av pandemien, og 36 % hadde unnlatt å oppsøke helsetjenester på grunn av redsel for smitte eller for å belaste helsevesenet.
I tillegg til at bruken av legemidler for depresjon hos ungdom er fordoblet på 10 år, er ventetiden for behandling nå uakseptabelt lang.

SV vil styrke medikamentfrie behandlingstilbud, selv om det til tider er mer ressurskrevende. Vi mener det er stort behov for å styrke tjenestene både i kommunene og i helseforetakene. Styrkingen bør legge større vekt på utbygging av lavterskeltilbud, psykiatrisk legevakt og skolehelsetjeneste. Med et stadig mer komplisert og utfordrende samfunn for barn og unge, bør også livsmestring bli et eget fag i grunnskolen.

Kristiansund SV ber Storting og regjering komme med ekstra tiltak for å styrke tjenestene for psykisk helse, blant annet for å bøte på belastningene som myndighetenes pandemi-restriksjoner har påført barn og unge i særlig stor grad.

Av: