Erling Sande (Sp), leder av transport og kommunikasjonskomiteen har i Romsdal Budstikke 24. februar en interessant kommentar der han både går i rette med medlem av samme komité, Frank Sve (FrP), og gir uttrykk for godt gjenkjennelig Sp-politikk.
Når det gjelder disputten med Sve, skal jeg ikke blande meg inn i den, det takler Sve godt selv. Vil bare minne om at FrP sin gode samferdselsminister gjennom mange år, Ketil Solvik Olsen, har i media uttrykt at «valget hadde nok blitt et annet i dag.»
Sande drar i gang en meget viktig debatt som vi burde ha hatt for lenge siden: «Skal pengane nå lengst mogeleg kan ikkje vi politikarar late som at vi har råd til alt, og gang på gang sjå at store prosjekt vert utsatt. Vi må få til ei auka satsing på utbetring av «flaskehalsar» og vedlikehald i eksisterande vegnett. Då må vi også sjå om vi kan frigjere midlar ved å bygge dei store prosjekta våre rimelegare. Til dømes med å bruke 90 km/t som fartsgrense i staden for 110 km/t på enkelte strekningar, eller bruke kryssingsspor på jernbane i staden for å ha dobbeltspor på alle nye jernbanestrekningar.»
Og, «Det er enorme forventninger innan samferdsle. På dei vegane som folk brukar i sitt lokalmiljø, er det mange stader for dårlig standard og lite kapasitet. Eg har peika på at vi treng å frigjere ressursar slik at vi kan møte store vedlikehaldsbehov både på vei og bane, på rassikring, satsing på fylkesvegar og innanfor hamn og farlei.»
Dette er en glimrende god argumentasjon for å utsette store prosjekter som for eksempel fjordkryssinga på E39 Ålesund–Molde, også kalla «Møreaksen». Det er den delen som er den desidert dyreste å bygge, og for å nettopp skape det handlingsrommet som etterlyses, må det være riktig tenkt. Det er langt viktigere å konsentrere innsatsen om stekningene Ålesund–Ørskogfjellet, den som har størst trafikk, dårligst fremkommelighet, mest ulykkes utsatt, og er felles E39 og E136, og ikke minst, det er denne delen som er desidert billigst å bygge ut.
Vi har nå fått et bedre samband over Romsdalsfjorden enn vi noen gang har hatt med 20 minutts avganger med god fremkommelighet, trafikksikkert og etter hvert miljøvennlig med EL-ferger. Billig ser det også ut til å bli for oss trafikanter, ikke minst med Sp sin støtte. Vi betaler gjerne for en tjeneste, men er ikke like villig det når det gjelder å «få lov til å kjøre» en betydelig lenger veg.
Legger også merke til at Sande ikke nevner bo og arbeidsmarkedsregionen med et ord. Om det er en «feil», eller at han i liket med Sp sin leder av samferdselsutvalget i Møre og Romsdal, Kristin Sørheim, er «svekka i trua» på denne, vites ikke. Sørheim utalte i RB for en tid tilbake at det som hadde størst effekt var fastlandsforbindelse for gamle Midsund og Aukra.
Sp uttaler: «Det er alltid viktig for Senterpartiet at folket får bestemme». Dette kan umulig gjelde over alt. Det er bare 23 % av befolkningen i Møre og Romsdal som ønsker løsningen med undersjøisk tunnel (Norstatt /MUM) med over 4000 spurte. Trafikken over Romsdalsfjorden med dagens ferger, er ca. 2400 pr. døgn (ÅDT). Om Sande virkelig ville ønske å nå sine uttalte mål med å skalere ned prosjekter, så er her et godt sted å begynne. Å bygge to løp med til sammen 4 felt på dette trafikkgrunnlaget kan vel ikke kalles fornuftig? Da må andre løsninger ses på med nye øyner, og det haster absolutt ikke, vi er godt tjent med dagens nye fergeopplegg.
Det må være langt bedre med en «time out» nå, enn å klamre seg til et gammelt vedtak som har utgangspunkt i KVU fra 2011. Det har «rent mye vann i havet» siden den gang.
Det gjenstår også mye reguleringsplaner på strekninga Ålesund-Molde, og det er alt for mye «stykkevis og delt» planlegging, og derfor vanskelig å holde oversikten. Spesielt med tanke på den farlige kombinasjonen enorme høydeforskjeller og brann i tunneler.
Her er det altså noen som sier noe og gjør noe annet. Hvor lurt det er får vi nok svar på ved neste valg? Dette blir «lagt på minnet».
