Møre og Romsdal er ikke så kjent for å klare å samle seg om en felles sak, så det sier ganske mye når vi klarer å samle oss om felles samtidig arrangement mot Møreaksen i Kristiansund, Molde og Ålesund, slik vi gjorde torsdag 21. april 2022.
Det som er litt spesielt i denne saken, er at motsetningene i denne saken ikke følger fogderigrensene. Ifølge en undersøkelse som Norstat gjennomførte i 2021, er flertallet i befolkningen i alle de tre fogderiene enige om at vi ønsker oss helt andre samferdselsløsninger enn Møreaksen. Et flertall blant innbyggerne er ganske tydelig på at Møreaksen er uønsket. Likevel er det mulig å konstruere et narrativ som hevder at det er flertall for Møreaksen i Møre og Romsdal. Årsaken til det, er at skillelinjene i denne saken ikke går langs fogderigrensene, men mellom flertallet i befolkningen og flertallet på fylkestinget, eller evt mellom flertallet i befolkningen og flertallet på stortinget.
Så kan man jo lure på hvorfor velgerne åpenbart driver og stemmer inn representanter i folkevalgte forsamlinger som man er uenige med, men dette er en kjent utfordring innenfor vårt demokratiske system; det representative demokratiet.
Ifølge Statistisk sentralbyrå er det ca. 8 prosent av innbyggerne i Norge som er medlem i et politisk parti. Og av de åtte prosentene som er medlem i et politisk parti er det nok heller ikke alle som er så aktive at de er med på medlemsmøter i sine respektive parti heller, men dette er det jo vanskeligere å finne tall på.
Heldigvis er det litt flere som stemmer i valg, men ikke flere enn 60–65 prosent av de stemmeberettigede i kommune- og fylkestingsvalg, og 75–80 prosent av de stemmeberettigede i stortingsvalg. Men når vi altså går til stemmeurnene, så er det altså slik at de aller fleste stemmer på en pakke som allerede er satt sammen – av de som faktisk er aktive i et politisk parti. Og da kan det altså hende at man stemmer på representanter som man ikke er enige med i absolutt alt.
Valgresultatene er derfor ikke veldig egnet til å si noe om hva velgerne mener i en bestemt sak, valgresultatene sier bare noe om hva velgerne anser som det minste felles multiplum, eller egentlig det minste ondet av flere mulige. Hvis man vil vite hva velgerne mener i en bestemt sak, er valide og reliable spørreundersøkelser bedre egnet.
