Det er viktigere en noen gang å bygge infrastruktur som har bedre levetid, lavere livsløpskostnader, færre ulykker og er mer energieffektiv. Med stortingets planer om et «grønt skifte» blir det et økende energibehov for minimum 250 TWh innen 2050. Derfor må alle beslutningstakere tenke nytt, også om fjordkryssingen over Romsdalsfjorden som vi skal leve med i all fremtid.
Plussveier
Samferdselssektoren har de siste 10–15 år jobbet med «Plussveier». Dette er veier som produserer like mye eller mer energi enn det de forbruker. Primært menes dette veier som er energipositive i hele sin totale levetid – fra produksjon av materialene, drift og vedlikehold gjennom hele brukstiden, til riving og resirkulering. Spørsmålet er om det faktisk er mulig at trafikkens energibehov over levetiden også skal dekkes inn?
Dagens «tankegang» må endres til energieffektiv veiføring med minimalt forbruk
Det kan vises til Rapport om hoved kostnader for tuneller 2012, Vianova 2012. Tallene her sier oss at Møreaksen (Ørskogfjellet–Molde) vil få et forbruk på minimum 30,3 Millioner kWh/år. Tungtransporten utgjør i dette regnestykket et energiforbruk på 2,4 Millioner kWh/år med MA (Tautratunellen ref. NLF). Personbil trafikken kommer i tillegg. Til sammenligning har fergestrekningen Molde–Vestnes med 4.ferger et energiforbruk på 19,2 Millioner kWh/år. (DNV)
Dette viser at Møreakse-tunellene bidrar til at vi gjør oss enda mer avhengig av strømproduksjon og med det presse frem et mer krevende beredskapssamfunn. Det blir med dette også dyrere for alle typer transporttjenester og dermed dyrere å bo i vårt distrikt.
Energi (strømpris) er den største og viktigste prisdriveren som bidrar til stigende inflasjon. (ref. konsumprisindeksen fra SSB). Konklusjonen her blir at undersjøiske tuneller resulterer i en evig energibelastning og et hinder for vekst og utvikling i regionen.
Hva med «plussveien» Romsdalsaksen?
En betydelig bedre løsning kan ligge i flytebroer. Flytebroer har et potensiale for produksjon av kraft fra strøm og bølger. Nivået for enkelte fjorder kan ligge på 20–300 Millioner kWh (20–300 GWh) pr kilometer/år, dersom bølger og/eller strømmer er kraftige nok. Dette blir fremhevet i statusrapport om Fergefri E39 2012. Flere pågående FOU-program tar oss i den retning.
Løsning
Med bakgrunn i innovativ tankegang og satsing på fremtidens teknologi blir det derfor totalt feil å velge en «museums-klar» fjordkryssing. Vi må beholde dagens moderne ferger inntil politikken ser fornuften med oversjøisk alternativ. Det grønne skiftet krever mer strømproduksjon og da er flytebroer den klart beste måten å krysse fjorder på. En slik løsning vil også bli et verdifullt supplement for nye arbeidsplasser i vårt distrikt.
Vi vet at medeier i Møreaksen AS, Fylkeskommunen, er åpen for samfunnsnyttige prosjekt og innovative løsninger der energibruk, miljø, satsing på sykkelturisme osv. blir prioritert. Da bør det være en selvfølge at planlagt veiløsning og fjordkryssing som er den største synder mot dette stoppes!
Den undersjøiske Møreaksen er en evigvarende energibelastende fjordkryssing som kun 23% i Møre og Romsdal vil ha. Denne tunell-løsning vil bidra til flere vindturbiner på øyer, fjelltopper og fiskefelt.
Vil dere som kan stoppe Møreaksen virkelig dette, når det finnes betydelig bedre løsninger som er tilpasset fremtidens utvikling?
