Strømkablene til Tyskland og England kan bli liggende, men vi må dekobles økonomisk fra det europeiske kraftmarkedet for å redde kraftkrevende industri i Sør-Norge og få strømprisene ned på et nivå som folk kan leve med.

Øystein Stray Spetalen ville i 2014 vedde 1 milliard kroner med administrerende direktør i Agder Energi, Tom Nysted, på at strømprisene kom til å øke med mer enn 5–7 prosent etter at utenlandskablene åpnet.

Spetalen ville nå ha tjent 7-8 milliarder kroner på et slikt veddemål, og det med null risiko.

Null risiko, fordi Spetalen - i motsetning til Nysted, resten av kraftbransjen og stort sett alt av norske politikere - skjønner elementær økonomi.

Nysted trodde, og tror kanskje ennå, at om vi eksporterer 5% av vår kraftproduksjon så vil prisene stige med 5%. Så lenge vi også er økonomisk samnenkoblet så er det feil. Det er ikke litt rett, eller kunne ha vært riktig. Det er feil.

Jeg skal forsøke å forklare det på et nivå som kanskje også norske politikere, inkludert den borgerlige regjeringen som vedtok kablene, kan forstå.

Om fire personer ønsker og har råd til å betale 10 kroner for et brød, og fire bakere klarer å levere til denne prisen, vil alle brødene koste 10 kroner selv om de hadde en kostpris på 1, 4, 7 og 10 kroner.

Det er kostnaden på det dyreste brødet, som alle er villig til å betale for, som setter markedsprisen.

Flere, som regel ingeniører , har forsvart utenlandskablene, og argumentert med at eksporten ikke er høyere i år enn i fjor. Andre tar bilder av vannstanden i norske magasiner, og frykter at det vil styre prisen på strøm i vinter.

Begge deler er feil. Det er gassprisene i europa som styrer strømprisene i Sør-Norge. (Nord-Norge er ikke koblet til markedet). Det vil det være i vinter også, nesten uansett hvor mye vann vi har i vannmagasinene.

Det er gode grunner til å ha kabler til Tyskland og England. Sol, vind og ikke-magasinert elvekraft kan ikke lagres i strømnettet. Det er også spådd at vi kan få underskudd på egen strøm i perioder .

Men vi må dekobles markedet - og de europeiske strøm-børsene. Jeg kjenner ikke detaljene i de avtalene vi har inngått, men er ganske sikker på at Europa er opptatt av forsyningssikkerhet, og driter langt i hvordan vi organiserer det finansielle.

Det kan f eks ordnes ved at norske strømprodusenter kun får handle i det norske eller nordiske markedet, og at Statkraft, eller et annet offentlig selskap, tar en superprofitt som regulator av import og eksport mot Europa. Da vil netto etterspørsel påvirke norske priser, ikke europeiske gasspriser.

Dette skjønner Øystein Stray Spetalen, og han kunne derfor ha veddet hva som helst uten risiko. Han hadde bare tapt om Europa kan produsere strøm like billig som oss, og det er tilnærmet utenkelig. Våre kraftverk er nedbetalt og nedbør er fremdeles gratis.

Alternativt så kan vi investere i selskaper som kan lagre overskuddsenergi fra ustabil sol- og vindkraftet, eller isolert vannkraft. Det vil si Tesla, som produserer alkaliske batterier, Kyoto som produserer termiske batterier eller Gen2 Energy som skal bygge verdens to desidert største grønne hydrogenfabrikker (og ja, hydrogen er lagring av energi)

And - despite popular belief - har jeg et utmerket forhold til Spetalen. Har møtt han to ganger, og det var like hyggelig begge gangene.

Fire bakere med fire brød. Man skulle tro det ikke var så vanskelig å forstå. Men man blir bare skuffet om man har tro og håp!