Ny E39 bør bygges kortest, raskest og flatest mulig. Det er fullt mulig å gjøre det motsatte, og tenke at vegen bør gå der flest mennesker bor. Da bør selvsagt vegen gå via Kristiansund, Molde, Ålesund og Nordfjordeid/Måløy/Florø i stedet for via den grønne linjen på illustrasjonen.
Når nye traseer skal velges for lange vegstrekninger som E6 og ny E39 må imidlertid briller for nærsynte legges vekk. Hovedprinsippene er lik i alle land og verdensdeler. Den gamle tenkemåten at vegen skal innom alle tun er uaktuell i 2022. Stamvegen må ikke innom alle byer og bygder, men skal trekkes mot de store befolkningskonsentrasjonene.
Det hevdes fra mange at veger må gå der folk bor, og det er jo riktig. Behovene og nødvendige løsninger må tilpasses om det gjelder byer med behov for bygater med fortau på begge sider, bygdebyer, øyer med eller uten fastlandsforbindelse, grisgrendte strøk, boligfelt, skogsveger eller annet.
Kreative lokalpatrioter og nærsynte politikere har en tendens til å være mest opptatt av sin egen leikegrind, og la lokale forhold bestemme trasevalg. Fastlandsforbindelser og «bypakker» har imidlertid ingenting med traseer for stamveger å gjøre.
Fornuften tilsier en ny E39 som blir kortest, raskest og flatest mulig. En uhildet utredning kan gi svaret på om den også blir som de fleste tror - veldig mye billigere. Burde ikke fagfolk uten tilknytning til aktuelle alternativ gjøre nødvendige undersøkelser ved slike ekstreme prosjekt i omfang og kostnader? Hittil har ikke det skjedd!
Status er nå at den «oransje løsningen» på illustrasjonen er uaktuell i tidligere Sogn og Fjordane og på Nordmøre – vil Sunnmøre og Romsdal følge etter?
