Vi er på vei inn i en politikerskapt krise. En mislykket energipolitikk i Tyskland fører til høye strømpriser i hele Europa.
Tyskland, som hadde et veldig bra system med CO2-fri kjernekraft, har nå brukt store beløp for å skaffe seg ustabil og meget dyr strøm fra vindturbiner. Norske politikere tar mål av seg til å være Europas grønne batteri, men vårt bidrag løser uansett ikke krisen så lenge vi bare produserer 1% av Europas forbruk. Det blir som å prøve å slukke en skogbrann med en hageslange. Men det fører til at vi importerer europeiske priser, noe strømselskapene liker. Deres mål er høyest mulig inntekter og bonuser.
Vår pris på drivstoff følger også etter, selv om dette er helt unødvendig, vi eier nemlig olje, gass og raffineri selv, Norge trenger ikke kjøpe bensin og diesel. Dette blir som å kreve husleie av egne barn med den begrunnelse at det er et potensiale i å tjene 5000.- pr mnd i å leie ut rommene deres. Alle som selger varer og tjenester er avhengig av energi, derfor må disse øke prisene på produktene sine for å dekke økte utgifter.
Dermed blir også prisen på nødvendige matvarer dyrere.
Når politikerne inndrar kjøpekraft på denne måten, må folk kompensere ved å bruke mindre penger på alle varer som ikke er veldig nødvendige, som frisøren, nye klær, reiser, etc.
Dette er ikke en oppheting av økonomien, men en kraftig nedkjøling, med økt arbeidsledighet som resultat.
Hva er det verste man i tillegg kan gjøre når veldig mange har lånt veldig mye? Man øker renten. Dette blir 90-tallet på nytt. Har man glemt den tiden da 100000 norske familier måtte selge boligene sine til halv pris fordi de ikke hadde noe valg? Den gang tuklet politikerne med rentefradraget.
Av: Ketil S. Andersen
