Det er en gammel taktikk som helseforetaket i Midt-Norge prøver seg på, vil de lykkes denne gangen?

Gjennom iherdig innsats og kamp har vi kommet langt i kampen for et anstendig fødetilbud for kvinnene på Nordmøre.

Fødeavdelingen vår, som den eneste i landet, har et politisk vedtak at den skal være åpen, og dens liv er ytterligere forsterket i Hurdalerklæringen. Nåsituasjonen er at vi aldri har hatt et sterkere politisk grep om helsetilbudet for fødende, og aldri har helseforetaket vært nærmere å knuse den årelange motstanden de har opplevd fra befolkningen på Nordmøre.

Det er en velprøvd strategi å splitte flokken som kjemper. Folk er trøtte av å stå i kamp år ut og år inn. Besnærende er den tanken å kunne få fred, men det er i denne tid vi må stå opp for helsetilbudet vårt! Å kreve at foretaket skal gjøre jobben de er satt til! Det går millioner av kroner fra felleskassa til helsebyråkratiet. De er blitt allmektige hvis de lykkes med å overprøve den politiske viljen. De har prøvd det meste av virkemidler, og har nå drevet dette så langt at de vil overprøve landets nasjonalforsamling.

Paradoksene står i kø:

1. Mangel på legespesialister, når 1600 nyutdannede leger står i kø for å få LIS1 stillinger (Turnustjeneste) og det med fastlegemangelen som bakteppe! Legeforeningen varslet for over 10 år siden at det ville bli mangel på spesialister. De antydet den gang at helseforetakene lot være å bemanne slike stillinger for å spare penger, og ba Helsedirektoratet gripe inn, få oversikt og få nasjonal kontroll over situasjonen.
2. 25 millioner vedtatt over statsbudsjettet til å bruke på rekruttering, og så vil man ikke bruke det på lønn til de som er vanskelig å rekruttere?
3. Helseforetaket åpner opp et helsetilbud som åpenbart ikke var faglig forsvarlig, for så å stenge ned og bruke argumentet at det ikke var faglig forsvarlig?
   Carina Wollan Myhre hadde er ærlig leserinnlegg, som beskriver virkeligheten sett fra hennes ståsted. Hun er en fagperson, som ikke går på akkord med helsesikkerheten til folk. Der hun derimot konkluderer feil, er den innflytelse det politiske nivået skal ha på hvor vi skal ha, og hvilke helsetjenester. Den politiske rollen er å bestemme dette. Det er ikke å overprøve faglig kompetanse, det er å forvalte det handlingsrommet vi har igjen i helsepolitikken.

Det kommer til meg en strofe fra en gammel arbeidersang:

Nei, nå gjelder det mere enn før!
For hvis samholdet rakner og dør,
venter fiender nok
som vil splitte vår flokk.
Og vår flamme blir aske og glør

Jeg skal være så ærlig å si at jeg ikke helt vet hvor den politiske høna sparker. Men en ting er jeg tydelig på, og det er at vi i Kristiansund Arbeiderparti vil stå bak vedtak i Stortinget og regjeringserklæring.