De siste ukers kaos etter at 3 ledere i HMR har kastet inn håndkleet har fått meg til å prøve å se på sakene fra en annen vinkel.
At de som trakk seg har gjort en god jobb med de virkemidlene de hadde tilgjengelig skal de ha honnør for.
Det er systemet og helseforetakene som er problemet, og dette gjelder ikke bare Kristiansund, men hele landet. Jeg er stygt redd for at helseministeren ikke kommer til å oppfylle vedtaket fra Stortinget eller Hurdalsplattformen torsdag når hun ankommer Kristiansund. Dette vil påvirke eller sette en standard for flere sykehus og fødetilbud over hele landet, og ikke minst vekke en politikerforakt som vil gjøre seg gjeldende ved neste valg.
Politikerne på Stortinget har overgitt ansvar for helsepolitikken til helseforetakene, og de skal drive etter en forretningsmodell som ikke er forenlig med hvor folk bor eller behovet for nærhet til et helsetilbud. Det er sikkert behagelig for sentrale politikere å overlate all makt til ikke demokratiske styrer og ledelse. I tillegg blir de «foret» av samme styrer og ledere om argumenter som er forenlig med den strukturen helseforetaket ønsker, best mulig bunnlinje.
Hvorfor spør ikke politikerne seg hvorfor så mange forlater yrkene når det utdannes ganske mange flere enn tidligere, og hvorfor ser helseforetakene kun på økonomi/bunnlinje?
Når flere og flere helsekroner blir brukt på byråkrati, konsulenter og styrer, blir det mindre på de som jobber på gulvet. Og da blir det færre hender som må gjøre de samme oppgavene, så jeg kan godt forstå fagfolk som kaster inn håndkledet og finner seg en annen jobb eller velger å jobbe som en godt betalt vikar.
At tidligere politikere på Nordmøre har endret syn har jeg respekt for, men samtidig forteller det meg at de godtar måten landets sykehuspolitikk er styrt på, de har med andre ord resignert.
Vi må ruste opp våre sykehus, øke grunnbemanningen og slutte å legge ned lokalsykehus. I tillegg til å utdanne nye, må vi bli bedre på å beholde fagfolk. Det blir for enkelt å si vi har for lite fagfolk når vi vet at veldig mange flykter fra yrkene pga arbeidsbelastning og lønn. Folk trenger et tilbud nært seg, for det hjelper lite med gode fagmiljø når en ikke når fram eller sykehuset er fullt. Om vi skal oppnå dette må vi ikke bare «filleriste» helseforetaksmodellen, men finne en annen måte å styre sykehusene på og bruke helsekronene på det de skal brukes på og ikke byråkrati etc.
Tidens Krav har også hatt en del reportasjer i det siste hvor det virker som de har lett med lys og lykte etter gode argumenter som støtter helsforetaket. Å bringe inn tidligere politikere som har snudd eller innbyggere som kanskje ikke har lang reisevei har fått meg til å vurdere mitt abonnement i avisen. Når vi vet at fødetilbudet over hele landet er under press, og fødende også i sentrale strøk må oppsøke flere sykehus fordi det første eller andre er fullt.
Nå går vi mot en ny valgkamp, og jeg håper alle setter nærhet til sykehus med føde og akutt øverst når de velger nye politikere. Vi må få en slutt på at byråkrater får bestemme vårt helsetilbud. Vi må vise hvem som bestemmer til syvende og sist.
