I forrige uke demonstrerte Tidens Krav sin kompetanse på gravende journalistikk ved å klare å lete opp unge gravide damer som ikke er så veldig opptatt av at alle skal ha kort vei til fødeavdelingen.
At en påstand hvor fødeavdelingen i Kristiansund blir karakterisert som «halvgod» får lov til å bli stående er kanskje ikke helt i samsvar med «Vær-varsom-plakaten», men påstanden er antagelig i samsvar med hva Tidens Krav ønsker å formidle: At folk skal «legge tapte kamper bak seg» og akseptere at vi mistet sykehuset vårt og fødeavdelingen vår.
Dette evinnelige mantraet om «tapte kamper» og nedvurderingen av en nasjonal sykehuskrise til en simpel «fogderistrid» er noe av det mest ødeleggende i hele prosessen. Saken handler om at hele befolkningen skal ha likeverdig tilgang til spesialisthelsetjenesten. Det handler om at kritisk avstand er på under en klokketime; noe som innebærer at personer som opplever akutte tilfeller som slag, hjertestans, pustestans og høyenergiskader samt personer som opplever fødselskomplikasjoner, har mindre enn 60 minutter på å komme seg til sykehus om muligheten til å overleve uten varige men skal være på pasientens side. Dette er og har vært et problem i hele landet, både på små og store steder. Å kalle dette «tapte kamper» og «fogderistrid» er enten kynisk, kunnskapsløst eller begge deler.
Ikke desto mindre blir agendaen nå gjentatt med en reportasje der Tidens Kravs gravende journalister har klart å lete opp personer som tidligere har kjempet for sykehuset og fødeavdelingen, men som nå ifølge Tidens Krav har endret syn. Hva er Tidens Kravs agenda her? De har letet frem en tidligere ordfører på Smøla, et tidligere bystyremedlem fra Senterpartiet og vår tidligere toppkandidat i Nordmørslista, som altså ifølge Tidens Krav har endret syn, som mener vi må innta et annet perspektiv, og at vi heller må prøve å fylle sykehuset med «mest mulig» innhold.
Hvorfor har de ikke snakket med Svein Roksvåg som er ordfører på Smøla? Hvorfor har de ikke snakket med Berit Frey, Henrik Stensønes eller noen av de andre som er Senterpartiets representanter i bystyret? Hvorfor har de ikke snakket med meg eller Linda Dalseg Høvik eller noen av de andre som er folkevalgte for Nordmørslista, og som er klare til å stille til valg igjen i 2023 blant annet for å fortsette å kjempe for sykehuset og for fødeavdelingen?
Jeg skal avstå fra å besvare mitt eget spørsmål selv, men jeg oppfordrer alle til å tenke gjennom det.
Så vil jeg legge til et vesentlig poeng angående det påstått «nye» perspektivet som går ut på å fylle sykehuset med mest mulig innhold. Dette perspektivet er ikke nytt, og er heldigvis ikke til vesentlig hinder for å fortsette å kjempe for det vi har mistet, og det vi er i ferd med å miste. Bystyret vedtok i oktober 2020 et fellesforslag fremmet av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Nordmørslista som ivaretar dette. Den vesentlige presiseringen i fellesforslaget kan sammenfattes slik: «Bystyret forutsetter at alle kommunale tjenester som skal lokaliseres til sykehuset i Kristiansund er helserelatert, og at tekniske fasiliteter i bygningsmassen blir ivaretatt, opprettholdt og vedlikeholdt.» I tillegg til dette var det en lang rekke tjenester som ble beskrevet i vedtaket, som også fastslo at sykehusbygningen skal beholdes i offentlig eie.
Avslutningsvis vil jeg presisere at det selvfølgelig er både riktig og viktig at alle stemmer blir hørt. Dermed er det også riktig at Tidens Krav formidler stemmene til de som har ombestemt seg (om det er det de har). Alles stemme skal bli hørt, men det er påfallende at Tidens Krav bruker så mye ressurser på å lete etter folk som har ombestemt seg og/eller mener at det ikke er så viktig å opprettholde sykehuset og fødeavdelingen, og velger å fokusere på de enkeltpersonene som mener dette uten å undersøke om eller opplyse om at de aktuelle partigruppene står fast på sitt syn. Det kan se ut som Tidens Krav har en viss slagside her, men det må da i det minste være også i Tidens Kravs interesse å unngå å kantre.
