Mens stortingsrepresentantene snart kan ta juleferie og la julefreden senke seg, vil mange kvinner fortsatt være bekymret for om de rekker frem til, eller får plass på, en fødeavdeling.
Mens stortingsrepresentantenes største bekymring er å rekke å kjøpe julegaver, ligger en mor flere timer fastspent i en ambulanse på vei til nærmeste åpne eller ledige føderom. På veien passerer de en nedlagt fødeavdeling.
Mens stortingsrepresentantene grubler over om de skal ha rødt eller blått slips eller kjole i gull eller sølv, vurderer en far hvor fort det er forsvarlig - og nødvendig - å kjøre på glatte vinterveier. Han snakker rolig til henne i sidesetet, mens hodet febrilsk vurderer om riene kommer tettere nå og på hvordan føret over fjellet er. «Pust kjære, du e så flink». «F… - nå kommer de raskere, og her er det dårlig strødd!»
Mens svoren bobler på ribba, vil mange kvinner bekymre seg over om de får være på barselavdelingen til de er klare til å dra hjem og om de i det hele tatt ser noe annet enn et telefonnummer på veggen hvor man bes ringe for å få hjelp, slik vi fikk vite en førstegangsfødende gjorde. Hjelp til hva? Som førstegangsfødende måtte jeg ha hjelp til å få babyen til å slippe puppen. Jeg ble vist hvordan jeg skulle legge henne til for å unngå blemmer. Før man kan spørre, må man vite hva man kan spørre om. Og hvordan vet man egentlig hva som er «normalt»? Som andregangsfødende ble jeg overrasket over hvor forskjellig babyer er.
Mens stortingsrepresentantene åpner pakker får en mor høre at hun ikke har stor nok åpning til å komme inn på føden. Hun må vente litt til. Helst til hun selv får lyst til å rope på mamma, var den en som sa. Og det var ikke en spøk.
Mens stortingsrepresentantene drikker sin cafe avec, slik de gjør i de sentrale strøk, og puster ut etter julefeiringen, ljomer babygråten i fødestua. Et nytt mirakel er født! Det gikk bra! Gleden er ubeskrivelig! Men fra naborommet høres ingen babygråt. Senere får vi høre at noen har lært, mens rutiner og prosedyrer endres i det stille. Slik man syr lapper på en gummibåt med nål og tråd.
Mens stortingsrepresentantene drar dyna godt over seg, ser jordmora på klokka. Rommene må klargjøres – en av de som venter har nå tette rier og burde egentlig ha vært inne allerede.
Mens stortingsrepresentantene sovner, synger vi stille:
Sov Dukkelise, sov og bli stor
og mens du sover våker din mor
Ingenting vondt din vugge skal nå
Mor er jo hos deg, hun passer på
Mens vi venter på neste budsjett, neste valg, neste gang... Neste gang er det kvinners tur. Sier vi og krysser fingrene i det vi ser en nyfødt baby legges på mors bryst i bilen som står litt rart parkert i busslomma og hører på lyden at ambulansen, kanskje med en jordmor om bord, nærmer seg.
Av: Ingrid Uthaug
Styreleder Bunadsgeriljaen
