Skal vi ha et levende land, må det også være liv i distriktene. Dessverre kan det se ut til at oppdrettspolitikerne på Løvebakken tror Lillestrøm er distriktets-Norge.
Det siste skuddet for baugen er det siste skatteløftet til Regjeringen der de skal hente 33 milliarder i økt grunnrenteskatt. Ikke nok med det – man endrer fordelingen av statlige overføringer for å styrke sentrale strøk, noe som for Møre og Romsdal sin del etter de opplysningene jeg har funnet, utgjør 200 millioner mindre i overføringer. Er det ikke snart på tide at man skrinlegger sentraliseringspolitikken? Man sitter med et klart inntrykk av at det er en styrt avvikling av Norge, ikke utvikling.
De siste årene med pandemi har vist oss at det er teknologi som gjør det mulig å ha arbeidsplasser spredd utover, man må ikke sitte under samme tak. Nå skal det svies av ufattelig mange milliarder på nytt regjeringskvartal. Nå sier ikke jeg at vi ikke skal bygge et regjeringskvartal, men hvorfor ikke benytte anledningen til å tenke nytt? Med dagens teknologi er det ikke noe som hindrer at eksempelvis Fiskeridepartementet ligger i Ålesund og at Olje- og energidepartementet ligger i Stavanger. På den måten vil man kunne bygge mindre i Oslo som allerede er et pressområde. Vi flytter statlige stillinger ut fra Oslo-gryta. Vi får de som skal ta bestemmelser ut i andre deler av landet, nærmere dem de faktisk skal gjøre bestemmelser for, BEFOLKNINGEN. Dette er elementer som eksempelvis INP allerede har i sitt partiprogram.
Egentlig en liten digresjon i dette innlegget. Det er lov å lure, hva tenker man med når man står på en pressekonferanse og med hevet hode sier at havbruk skal betale en grunnrenteskatt på 40 prosent, for å berolige næringen at deler at dette skal komme kommunesektoren til gode? Skal den rette opp den skakkjørte økonomien i Oslo, er det det de mener? For et slikt utsagn skaper ikke ro. Aksjene i næringen falt som en stein og 50 milliarder var borte omtrent på sekundet. Investeringer er skrinlagt eller i beste fall utsatt, og ansatte går plutselig en usikker tid i møte. Ja, vi må ikke glemme at det er ansatte i distriktene som plutselig er mer utsatt, ikke de som sitter på et kontor i Oslo eller en annen by. Så kommer avgifts partiene på banen og jubler uhemmet over økte skatter, med tanke på at de rike må betale mer. Men når skal disse skatt- og avgifts partiene se helheten i dette? Det er til slutt forbrukeren som får regninga, man behøver ikke være rakettforsker for å skjønne det.
Vi har i vårt partiprogram at havbrukene skal opp på land, for på den måten å sikre det marine miljøet og stammene av vill fisk. Nå skal det sies at tette merder kan være et alternativ. Slik vil vi i mye større grad sikre oss mot rømning. Ikke minst vil vi samle opp avfallsstoffene, vi antar at det også vil kunne medføre mindre sykdom blant fisken. Dette er en omlegging av oppdrettsnæringen som selvfølgelig vil skape utfordringer og krever areal. Teknologien eksiterer, den må bare tilpasses. Som det mest distriktsvennlige partiet i Norge mener vi at vertskommunen skal ha nytte av å ha anleggene, en faktor er at de skaper arbeidsplasser. Hva med å legge på en avgift på omsatt fisk i størrelsesorden 10-12 øre pr. kg fisk, som i sin helhet skal tilfalle vertskommunen. I tillegg til at det fra staten sin side må legges til rette for at det blir attraktivt å flytte anleggene på land.
Vi trenger ikke å belaste en næring med 40 prosent grunnrenteskatt i en tid der matvareprisene har steget slik de har gjort, da skal ikke regjeringen pålegge mer skatt slik at de presser matvareprisene enda høyere. De aller fleste skjønner tankegangen til Norges Bank: det blir økt forbruk, så da må vi heve renten. Skulle tro høyt utdannede økonomer skjønner: forbruket har ikke økt, det har derimot gått ned, men prisene har gått opp i et slikt tempo at selv om forbruket har gått ned, har kostnadene gått opp!
Samtidig som de setter grunnrenteskatten for havbruk til 40 prosent, setter de grunnrenteskatt på 40 prosent på vindkraft og hever den fra 37 til 45 prosent for vannkraft. Hvor i alle dager skal man begynne?
Industri- og Næringspartiet er sterk motstander av å rasere naturen vår med disse turbinene med propeller. Det gjøres ubotelige inngrep i urørt natur, det spres mikroplast og andre stoff ut i naturen vår. Som et av de eneste (antakelig det eneste) landet som gir produsentene gratis støtte til kraft. Eller gratis – det er vi som forbrukere som må betale dette. Dette er kraft som trengs for å la turbinene svive rundt.
Vi skal stoppe det som stoppes kan og reversere de konsesjoner som kan reverseres. De turbinene som vi ikke får stoppet der, skal det bli slutt på all form for subsidier til, og de skal skattlegges på akkurat samme måte som vannkraft.
Vi er veldig klare på at vi skal utvikle vannkraften i Norge, vi må oppgradere vannkraft-verkene våre. Vi må legge til rette for at man har en økonomi til å kunne gjøre nødvendige oppgraderinger. Det finnes beregninger på hvor mye denne oppgraderingen kan gi oss i ekstra strøm, beregningene viser med de laveste prognosene fra NVE som heller vil bygge vindturbiner til NTNU som er mer uavhengig, et potensiale på rundt regnet 25 TWh.
Det fullstendig uforståelig at man hever skattetrykket på vannkraft til 45 prosent fra 37 prosent – og øker til 40 prosent for vindturbiner.
Hvorfor ikke beskatte vindkraften med 37 prosent og fjerne alle støtteordninger, sikre oss at utbygger overholder vilkår i konsesjonen og avsetter midler for å tilbakestille naturen etter at konsesjonstiden er ferdig. Samtidig beholde skatten på vannkraft urørt, da ville vi behandlet begge likt. Da ville man antagelig fått investeringer innen vannkraft.
IKKE EN WATT MÅ EKSPORTERES før alle husholdninger og næringer har fått dekket sitt behov av billig fornybar vannkraft.
Hvordan skal man forvente at vi i Norge har næringslivstopper som ønsker å bli boende? Det er slikt fatt i dette landet at den skiftenøkkelen som den ansatte har i arbeidsbuksa, blir formuesbeskattet. Hvordan kan man forsvare at en bedrift ikke har muligheten til å styrke egen bedrift uten at det skal beskattes både 2 og 3 ganger? Hvordan kan man forsvare at bedriftseiere må hente ut overskudd flere ganger i året for å betale en forskuddsskatt? Etter diskusjoner med organisasjonen for små og mellomstore bedrifter (SMB), har vi i INP kommet frem til at ved å ha et fribeløp i formuesbeskatningen på 200G, ca. 22 millioner i dag, vil 98 prosent av disse slippe skatt på arbeidende kapital. Så skal det sies at det er krefter i organisasjonen som mener vi skal fjerne den helt for bedrifter, noe vi får komme tilbake til.
Stortinget har slukt EU sitt grønne skifte på godt og vondt. Nå skal jeg ikke gå så mye inn på akkurat det, men heller stille spørsmålet hvordan skal vi få dette til? Norge er i dag en råvareeksportør. Den største eksportvaren vår er olje og gass. Denne ønsker man å avvikle før vi må. Gjør et forsøk, fjern de inntektene fra statsbudsjettet. Hvordan ser det ut? Vi eksporterer verdens reneste aluminium, men her selger det nevnte Storting konkurransefortrinnet, billig kraft. Og ikke minst – vi eksporterer vanvittige mengder fisk, med laks som den største.
Norge har alle forutsetninger for å kunne snu økonomien vår bort fra å være en råvareeksportør til å produsere selv. Vi må bare evne å ta de nødvendige valgene, vi må evne å legge forholdene til rette slik at bedriftene kan skaffe seg de midlene det kreves for en slik omstilling, både i form av endret skatteregime og ved statlige garantier. I mange av de store konsern ligger hovedkontoret i de store byene, gjerne Oslo. Dermed vil økt verdiskapning i distriktene også slå positivt ut for sentrale strøk.
Møre og Romsdal INP er av den mening, skal vi styrke og vedlikeholde det velferdssamfunnet vi liker å omtale som verdens beste? Skal vi evne å styrke beredskapen med økt egenproduksjon? Skal vi evne å endre økonomien? Ikke noe av dette er easy fix, men et skritt på veien er å legge forholdene til rette for at bedrifter kan ha midler igjen til å kunne utvikle seg videre, ikke slik vi ser trenden i dag med massive nedleggelser.
Evner vi å se helheten, vil vi mest sannsynlig se at ved å redusere formuesbeskatningen av bedrifter, vil dette etter all sannsynlighet medføre økte skatteinntekter til kommunene.
Møre og Romsdal INP støtter helhjertet opp om Vestlandsopprøret som er på trappene, blant bedrifter på Vestlandet, som har oppstartmarkering den 20. mars. Skal vi ha et levende distrikt, må vi ha verdiskapning.
