Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Besøk vår personvernside for mer detaljer.
Annonse
Ketil S. Andersen
Ytring
14 mars 2023 16:16
Del på Facebook
Illustrasjonsfoto: Ferdinand Ostrop / AP
Illustrasjonsfoto: Ferdinand Ostrop / AP
Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentens meninger og holdning.
Denne artikkelen er over 12 måneder gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Noen argumenter som brukes i energidebatten fremstår som myter. For det første har vi ikke for lite kraft. I 2021 ble det produsert 157 TWh, forbruket var på 140 TWh, eksport var 17 TWh, mens produksjon fra vindkraft var 12 TWh, dvs 8% av totalen. Disse tallene varierer fra år til år, og det er en fordel med kabler slik at vi kan selge overskudd og kjøpe når vi har for lite, men dette må brukes til beste for forbrukerne i Norge.

Ren symbolpolitikk

Man hevder at strømforbruket i Norge kommer til å øke kraftig i årene frem mot 2030. Dette begrunnes med at det kommer så mye ny kraftkrevende industri. Slik industri etablerer seg gjerne på grunn av lave priser på strøm, men disse prisene er jo ikke lave lengere. Vil denne industrien likevel komme? Man skal elektrifisere oljeplattformer og anlegget på Melkøya. Hvorfor skal man gjøre det når man påstår at vi har for lite strøm, det henger jo ikke sammen? Og begrunnelsen er at vi skal redusere utslipp av CO2. Dersom hele Norge hadde blitt stengt ned og vi alle hadde sluttet å puste, hadde verdens utslipp av CO2 blitt redusert med 1 promille. Samtidig bygger Kina stadig flere kullkraftverk. Ren symbolpolitikk altså, uten målbar effekt. I Norge vil vi sende strøm fra fastlandet til plattformene, slik at vi kan unngå å bruke gass og heller eksportere gassen til Europa, hvor man vil bruke den til å produsere strøm som man kan selge til Norge, som så vil sende den til plattformene… Ehh? Det synes ikke som om Støre er så bekymret for det. Vi må stå i det, som han sier.

Annonse
Annonse
KSU – Vipps – mobil

Dårlig og lite robust system for elektrisk kraft i Tyskland

De høye prisene på strøm i Europa skyldes først og fremst at Tyskland stengte ned noen av sine kjernekraftverk. Tyskland hadde kanskje verdens beste og mest robuste system for elektrisk kraft og har nå, etter å ha investert enorme beløp i vind- og solkraft, et dårlig og lite robust system (2). Om natten, hvis det ikke blåser, er produksjonen fra slike anlegg null. Hva gjør man da? Man trenger såkalt balansekraft fra robuste kraftverk, det vil si vann-, kull, gass- eller kjernekraft, hvis ikke oppstår det blackout, strømnettet slutter å fungere. Det er hele tiden balansekraften som må reguleres opp eller ned for å kompensere for svingninger i kraftproduksjon fra vind og sol. I Norge er vi så heldige ved at vannkraften er veldig regulerbar, slik at vi kan erstatte manglende kraft fra vind med vannkraft i løpet av minutter.

Norges totale vindkraft – 2% av Tysklands forbruk

Så sier man at problemet med høye priser kan løses ved å produsere mer vindkraft. I dag tilsvarer vår vindkraft 2% av Tysklands forbruk. Dette sier tydelig at Norge ikke kan dekke Tysklands energibehov, det må tyskerne løse selv. Men vi kan selge overskuddet og kjøpe når Europa har overskudd når det blåser gunstig, for da kan vi spare på vannkraften. Det blir imidlertid helt feil når norske forbrukere må betale europeiske priser på strøm som vi eier selv, dette blir ren ekstraskatt, ettersom det er statene og kommunene som får pengene. At vi får tilbake en del som strømstøtte blir jo også litt latterlig, ettersom det i utgangspunktet var våre penger. Vi må derfor kreve en endring av disse avtalene med EU.

Annonse
Annonse

Kjernekraft er en grønn kraft

Man trenger ikke å la kraftsituasjonen i Norge være avhengig av at man skal bygge kjempestore vindkraftparker. Kjernekraft er grønn kraft som kan skaffes til en fornuftig pris, uten å ødelegge natur, uten å drepe havørner og uten å beslaglegge beitearealer. Et lite modulært kjernekraftverk med en effekt på 150 MW vil produsere en konstant og forutsigbar mengde strøm på ca. 1.2 TWh per år, uavhengig av vær og vind, og tar ikke større plass enn en fotballbane, ca. 7 mål (3). Byggekost er 10 mrd, noe som kan betales med pengene til CCS prosjektet på Klemetsrud eller elektrifisering av èn plattform. Levetid kan gjerne være mye mer enn 60 år.

Til sammenligning omfatter vindparken på Smøla ca. 25000 mål, ca. 10% av Smølas areal for å generere en effekt på 156 MW, med en total energimengde på 356 GWh per år. Andre land har for lengst forstått poenget og satser nå igjen på kjernekraft, eksempelvis Frankrike, Finland, England og Sverige. Med 4-5 slike anlegg forskjellige steder vil vi ha god robusthet og lav sårbarhet, f.eks. mot sabotasje eller raketter.

I lommene til spekulanter

Et annet forhold som nevnes er det som kom fram i Debatten på NRK. Det er ingen som vet hvem som eier de forskjellige vindparkene. Eierselskap eies av andre som eies av andre, osv, som ender man tilslutt i skatteparadiser eller i land som ikke har åpne registre for eieskap. Det bør være et minstekrav eierstruktur som være enkel og oversiktlig. Det vil være en skandale om penger vi betaler som høye strømregninger eller som subsidier via skatteseddelen ender opp i lommene til spekulanter.

Annonse
Annonse
Du må være logget inn for å kommentere.
Debattregler   

Laster kommentar… Kommentaren blir oppdatert etter 00:00.

Bli den første til å kommentere.

Likte du denne artikkelen?

Hjelp oss å utvikle KSU.NO videre og bidra med å opprettholde tjenesten fritt tilgjengelig for alle!

Vipps valgfritt beløp til 614043.

Tusen takk!

Send oss leserinnlegg eller tips

Tekst, bilder og video til leserinnlegg, artikler og andre tips, kan sendes til tips@ksu.no.

Annonse
Annonse
KSU – Vipps – mobil

Innlogging

Siste kommentarer

Geir Ole Sætremyr 14 timer siden Fylkesøkonomien og fergeavløsningsprosjekter
@Terje Sundsbø""Mener du at motstanden mot Møreaksen skyldes at Stortinget ikke følger opp prosjektene i NTP? Om man kjemper mot bevilgninger ...
Terje Sundsbø 14 timer siden Fylkesøkonomien og fergeavløsningsprosjekter
@Geir Ole SætremyrMotstanden mot Møreaksen spriker i alle retninger. Frp og SV har totalt ulike grunner, og har ingen felles plattform for ...
Geir Ole Sætremyr 1 dager siden Fylkesøkonomien og fergeavløsningsprosjekter
@Terje SundsbøHusk at inngangen var fergefri E39, oppfatta som ein skulle slippe ferge over Romsdalsjorden, og andre fergestrekningar frå Kristiansand til ...
Terje Sundsbø 1 dager siden Fylkesøkonomien og fergeavløsningsprosjekter
@Geir Ole SætremyrIngen har betvilt at uten Møreaksen så er fergeavløsning til Otrøya og Gossen et fylkeskommunalt ansvar. Men det ingen av ...
Geir Ole Sætremyr 1 dager siden Fylkesøkonomien og fergeavløsningsprosjekter
@Terje SundsbøKorrekt.Uten Møreaksen vil eventuell frgeavkøysing bli eit fylkeskommunalt ansvar.Og, ein fylkeskommune uten økonomisk ryggrad til å gjennomføre dette etter den ...
Terje Sundsbø 1 dager siden Fylkesøkonomien og fergeavløsningsprosjekter
@Geir Ole SætremyrNei, hovedargumentet for Møreaksen er ikke fergefritt til Otrøya og Gossen. I dette innlegget fra Rasmussen viser han til at ...
Annonse
KSU – Vipps – mobil

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse