Senterpartiet åpner sitt landsmøte om knapt ei uke. Partiet skal blant annet behandle dokumentet «Nær folk i hele landet».
Der står det: «Noe av det mest unike med Norge er at det bor folk i hele landet, at det finnes attraktive og gode lokalsamfunn nesten uansett hvor du reiser. Det er ingen selvfølge at det er slik, og det er ingen selvfølge at det skal fortsette å være slik. Senterpartiet vil føre en politikk som gjør at folk på fritt grunnlag kan velge hvor de vil bo, enten det er i tettsteder, småbyer, bygder eller storbyer.Vi vil jobbe for at arbeidsplasser, infrastruktur, velferdstilbud, trygghet og muligheter finnes over hele Norge, i store og små samfunn.»
I flere valgperioder har vi, lokale folkevalgte for Senterpartiet, kjempa for at ferje og hurtigbåt til øysamfunn skal behandles som en del av vegen, og at de som bruker ferje og båt skal betale noenlunde det samme som de som kjører på fast grunn eller tar buss. Staten må dekke kostnaden med ferjedrift på samme måte som kostnaden med annen veg. Dyre ferjebilletter er det samme som dyre bompenger på veg. Mens vegen er åpen hele døgnet, er ferja åpen bare deler av døgnet, så det er uansett i disfavør av kysten.
Det er fylkeskommunene som har ansvaret for det meste av ferjedrift og de fleste kilometer veg i dette landet. Fylkeskommunene tar store løft for å omstille ferjedrifta til nullutslipp og bidrar stort til å nå klimamåla. Fylkeskommunene har ikke andre inntekter enn overføringer fra staten og billettinntekter fra ferje, buss og båt. Staten har modeller for å beregne behovet for ressurser i fylkene, herunder en modell for hva staten mener er et forsvarlig og godt ferjetilbud. Hvis vi i Møre og Romsdal skulle lagt denne modellen til grunn og brukt de pengene staten overfører til ferjedrift i vårt fylke, måtte vi kutte ¼ av det ferjetilbudet vi har i dag, et tilbud næringsliv og innbyggere faktisk mener er for dårlig! Slik er det også i Nordland og Troms og andre kystfylker.
Og hva mener så staten er godt nok? I Molde kommune har vi to «bydeler» som er øysamfunn, Sekken og Midsund (Otrøya). Den nasjonale ferjenøkkelen mener at til øya Sekken trenger det ikke gå ferje på lørdag og søndag og åpningstida på hverdager skal være 14 timer, dvs. halve døgnet. Så hvordan skal folk kunne leve på Sekken? Hvordan skal for eksempel innbyggere som trenger hjemmetjenester og helsehjelp kunne overleve? Hvordan har staten tenkt at det skal gå an å drive næringsliv fra Sekken? Eller bo på Sekken og arbeide turnus og skift på fastlandet? Eller delta på kultur- og fritidsaktiviteter ellers i kommunen? Til Otrøya beregner staten at det er nok med ei åpningstid på hverdager på 18 timer og på helg 16 timer. Samme åpningstid er beregna til Aukra (Gossen), der vi har Nord-Europas største gassterminaler og ilandføringsstedet for gassen fra Ormen Lange. Til Smøla mener de det er nok med ei ferje og 17 turer i døgnet. Både Otrøya, Gossen og Smøla er store industri og havbrukssamfunn og ville vært stengt store deler av døgnet hvis vi følger statens ferjenøkkel. Derfor har Møre og Romsdal fykeskommune brukt mye mer penger på ferje enn det staten dekker. Fordi det er nødvendig. På samme måte som de andre kystfylka.
I 2020 fikk vi et ferjeopprør langs kysten, fordi fylkeskommunene så seg nødt til å øke takstene for å greie å opprettholde ferjetilbudet. Dermed kom stortingspolitikerne på banen foran valget i 2021 og lovde gratis og billigere ferjer. Staten dekker tapte billettinntekter for fylkene. Men det hjelper jo ikke det grann på det som var problemet, at ferjedrifta er så dyr at fylkene ikke lenger greier å opprettholde det tilbudet vi har. Det kom jo ikke mer penger inn i kassa!
Trygve Slagsvold Vedum hold et glitrende motinnlegg mot Solbergregjeringas statsbudsjett for 2021, der han varsla at sentarparitet sitt forslag ville gi 240 mill.kr. mer til ferjedrift og andre formål i Nordland. Sju stortingsrepresentanter fra Senterpartiet fremma et eget forslag i Stortinget om finansiering av et bedre tilbud og nullutslippsløsninger. Vi gikk til stortingsvalget i 2021 med ei klar oppfatning av at Senterpartiet og Arbeiderpartiet skulle rette opp i underfinansieringa av ferjedrifta, samtidig som de ville redusere takstene. Men til nå har ikke regjeringa holdt løftet. Og det kan umulig skyldes hverken Putin eller frykt for prisstigning og renteøkning. For regjeringa fant det nødvendig å dekke kostnaden med prisstigning på riksvegferjene – for å unngå å kutte i det tilbudet de har direkte ansvar for.
Regjeringa satte ned et ekspertutvalg for å se på inntektssystemet for fylkeskommunene. Målet skal være å gi likeverdige forutsetninger for å dekke ufrivillige kostnadsulemper og tilpasse systemet til de nye fylkene som gjenoppstår. Forslaget fra dette utvalget, om det blir gjennomført, vil nærmest være en massakre av ferjetilbudet langs kysten.
Inntil nå har vi greidd å ha et brukbart og helt nødvendig ferjetilbud, langt over det staten dekker. Nå kan vi ikke kutte mer i videregående skole og vegvedlikehold og andre tjenester for å opprettholde ferjetilbudet i kystfylka. Hvis Senterpartiet skal ha noen troverdighet, må valgløftene om bedre ferje- og båtfinansiering holdes, slik de tok høylytt til orde for i opposisjon. Ekspertutvalget sine forslag som rammer kystfylka så hardt må også forkastes.
