Det er sagt og det kan dokumenteres at Norge har et dobbelt så stort budsjett innen offentlig forvaltning sett i forhold til Finland. Hvordan står det til i fylkeskommunen? Er det mye dødvekt?
Industri- og Næringspartiet (INP) er et moderat sentrums parti som stiller til valg i minst 12 kommuner i Møre og Romsdal, i tillegg til fylkesvalget. Vi er et nytt parti, vi tok grep da vi stiftet partiet den 29. februar 2020. Vi vedtektsfestet at for å ha sentrale verv i partiet skal man ha minst 5 års yrkeserfaring. Noe vi, så langt jeg kjenner til, er det eneste partiet som har.
Hva skal vi gjøre med den dødvekt vi har i offentlig organisasjoner. Hvorfor medfører ikke digitale løsninger at vi reduserer personalkostnader? Hvordan kan man forsvare det faktum at det å overlate til befolkningen å finne frem i en digital jungel, uten at det reduseres i antall ansatte. Ja vi skjønner at det er noen sterke fagforeninger som sloss for sine medlemmer. Men når man i en ende foretar endringer som medfører mindre arbeid på de nevnte medlemmene da må man også akseptere at behovet for ansatte går ned.
Hvorfor skal vi betale store summer i konsulent honorar, år etter år? Om vi trenger den arbeidskrafta så får man ansette vedkommende.
Det er våre skattepenger de bruker av, vi må kunne forvente at man bruker de pengene med fornuft.
Det bringer oss inn på det faktum at vi må slanke organisasjonen, selv om man får det motsatt inntrykket, så er det faktisk mulig med Arbeidsmiljøloven i hånd å si opp folk.
Fylket har ikke en økonomi som tillater at vi kan verne ansatte. Men vi må faktisk våge å tenke noe annerledes, vi må våge å la de i administrasjonen gå, vi kan ikke fortsette å redusere i den enden som møter publikum/brukerne. Det er disse ansatte som står i førstelinja, som står for verdiskapningen, som står for servicen som vi som befolkning etterlyser. Det er kutt her som går ut over våre nære og kjære.
Nå skal ikke vi påstå at det er svarthvitt, for det er mange i offentlig administrasjon i fylket som gjør en fantastisk jobb. Vi skjønner også at når INP gjør sitt inntog på fylkeshuset så vil ikke disse tankene bli møtt med jubel. Men vi kan ikke unnlate å se på helheten, og da må vi akseptere at det ikke er i førstelinja det skal kuttes.
INP er fremtiden for distrikts-Norge
Stem nytt, stem INP.
Av:
Finn Arne Follestad, 1. kandidat i fylket
Mary Synøve Langnes, 3.kandidat i fylket
Atle Kvammen, 5.kandidat i fylket
Nils Olav Moen, 2. kandidat i fylket
Andrew Øystein Taylor, 4. kandidat i fylket
