Hvorfor ser det ut til at så mange tror at disse turbinene som Stortinget vil rasere naturen vår med, forurenser så mye mindre bare vi ikke ser dem?
For en tid tilbake hadde politikere i Ålesund fornuft til å si nei til havvind.
Nå ser vi at Stortinget har åpnet for at det skal kunne anlegges ett stort anlegg utenfor Hustadvika.
Vi i INP fant oss et godt utrykk, konsekvenspolitikk.
Faktum er at undersøkelser viser, hver av disse turbinene kaster ut 60 kg mikro- og makroplast i året. Det er bare plast. For de av dere som jobber innen olje og skipsfart vet hvilke krav vi i dag har når det kommer til utslipp i sjøen. Her skal det stå turbiner uten tilsyn og hver av dem har tusenvis av liter diverse oljer? Det er ikke snakk om annet enn et tidsspørsmål når utslippet kommer, men siden ingen vil registrer dette for de er uten tilsyn, da er det kanskje ikke så nøye med dette utslippet.
Er det en slik politikk man praktiserer i dette landet? UTE AV SYNE UTE AV SINN.
Forskningen har funnet mikroplast i blodet til mennesker og ser at dette knytter seg til vitale organ i kroppen vår. Vi er i en situasjon der mange miljø er bekymret for matforsyningen i verden. Befolkningen på jorda øker. Hvorfor skal vi da bevist ødelegge matfatet.
Når vi har partier i Norge som skal stanse olje- og gassindustrien, som mener at Norge skal være Europas batteri. Når skal de som okkuperer disse 169 plassene innse at når den tid kommer at det er tomt for olje og gass, da må vi ha snudd fastlandsøkonomien fra å være råvareprodusent til å bli produsent. Om ikke det skjer hvordan i alle dager vil det gå med handelsbalansen?
Norge er et høykostland, det er en kjensgjerning, derfor må vi slutte å eksportere billig strøm. INP sier det så enket at ikke en watt skal eksporteres før industri og husholdninger har fått dekket behovet for billig vannkraft.
Hvordan skal vi evne å snu økonomien når vi stadig eksporterer konkurransefortrinnet til den industrien vår, samtidig som vi øker kostnadene her hjemme? Det er ikke utbyggerne som dekker økte investeringer på kraftnettet, det er det vi som strømkunder som gjør.
Norge trenger ikke vindkraft, vi må oppgradere vannkraft da vil vi ha dekket behovet fremover, samt at vi må stoppe eksporten av kraft inntil nasjonen har dekt sitt behov.
Vi må legge forholdene til rette for å utvikle industrien, vi må skape arbeidsplasser, vi må oppfordre til økt produksjon slik at vi kan endre økonomien slik at vi når olja stenges ned, så er vi ikke lenger råvareeksportør.
Skal vi ha et levende distrikts-Norge så må vi ha verdiskapning, da kan vi ikke skattlegge næringslivet ihjel. Enhver arbeidsplass skaper inntekter til det offentlige, som kommer lokalsamfunnet til gode. Det er denne helheten vi i INP savner.
Dette er grunner som gjør at Møre og Romsdal INP tar fullstendig avstand fra den foreslåtte vindkraftutbyggingen ikke bare utenfor kysten av Møre og Romsdal, men hele landet.
Industri- og Næringspartiet (INP) er et moderat sentrums parti som stiller til valg i 13 kommuner i Møre og Romsdal, i tillegg til fylkesvalget. Vi er et nytt parti, vi tok grep da vi stiftet partiet den 29. februar 2020. Vi vedtektsfestet at for å ha sentrale verv i partiet skal man ha minst 5 års yrkeserfaring. Noe vi, så langt vi kjenner til, er det eneste partiet som har.
INP er fremtiden for distrikts-Norge.
