Fortsatt dukker det opp i ulike avisinnlegg forsøk på å aktualisere Romsdalsaksen som trasé for Fergefri E39 over Romsdalsfjorden.
Det spekuleres eksempelvis i at Møreaksen enda en gang vil bli sentral i valgkampen foran høstens kommunevalg. Dette har motstanderne av Møreaksen hevdet før nesten hvert eneste valg, men når valgresultatene foreligger, så hevder de at det ikke var et aksevalg likevel. Det skyldes nok at i samtlige valg har det vært et overveldende flertall til de partiene som støtter Møreaksen.
Med unntak av INP er det knapt noe politisk parti som har prioritert Romsdalsaksen i sitt partiprogram. At dette alternativet da skal bli sentralt i høstens kommunevalg er vanskelig å se. Ikke en gang Frp ser ut til å fremme dette alternativet, med unntak av deres fylkesordførerkandidat. Eksempelvis går Vestnes Frp inn for fortsatt ferge, og deres argumenter mot Møreaksen rammer også i stor grad Romsdalsaksen. Heller ikke Frps ordførerkandidat i Molde prioriterer Romsdalsaksen, Molde Frp vil også ha ferge. Unntatt til Otrøya og Gossen, som de mener bør få fergefrie fastlandsforbindelser. Å stemme Frp er dermed et sjansespill, partiet spriker i alle retninger.
Som vanlig vises det til meningsmålinger der et lite utvalg av befolkningen blir spurt. Men de nevner ikke den seneste meningsmålingen fra mars 2023 publisert i Sunnmørsposten. Den omfatter hele Møre og Romsdal, og viser at om en tar hensyn til feilmarginene er det i praksis dødt løp mellom Romsdalsaksen, Møreaksen og ferge. Det er imidlertid valg som styrer et demokrati, der alle stemmeberettigede kan delta, og der er det ingen feilmarginer.
Enkelte fortsetter også å etterlyse nye utredninger av Romsdalsaksen. Vi husker ennå oppstyret skapt av avisen Tidens Krav med «avsløringer» like før forrige stortingsvalg, om at ikke alle versjonene av Romsdalsaksen var oppdatert sammen med de øvrige alternativene for kryssing av Romsdalsfjorden. Også fylkespolitikerne hev seg på. Da støvet la seg sa fylkesordfører Tove-Lise Torve: «Jeg opplever at departementet i svarbrevet slår fast at vegvesenet har kjørt en korrekt prosess når det gjelder den faglige utredningen av traséalternativene. Det er som jeg forventet.» Avisen sine anklager mot Statens vegvesen den gang var altså grunnløse, akkurat slik som fylkesordføreren forventet.
Tidens Krav sammenligner nå Møreaksen mot Romsdalsakse-versjonen med undersjøisk tunnel, et alternativ ikke en gang tilhengerne av Romsdalsaksen ønsker seg. Det var også begrunnelsen for at SVV ikke hadde gått videre med oppdaterte utredninger av undersjøisk tunnel på Romsdalsaksen, fordi den jo markedsføres som et oversjøisk alternativ. De som ønsker Romsdalsaksen presiserer sjelden hvilken versjon de snakker om, og plukker ut det beste fra de ulike gjensidig utelukkende versjonene av Romsdalsaksen. Slikt er lite troverdig.
Tilhengerne av Romsdalsaksen har vansker med å akseptere at Kystdirektoratet har definert farleden inn mot Åndalsnes som en hovedfarled, som skal ha høyde 75 meter og bredde 400 meter. Jernbanehavnen på Åndalsnes har også en viktig beredskapsfunksjon for vårt forsvar, i tillegg til at Åndalsnes tar imot mange turistskip. Et oversjøisk alternativ av Romsdalsaksen er urealistisk.
For Møreaksen finnes et oversjøisk omkjøringsalternativ for de som ønsker å unngå undersjøiske tunneler, og som også vil glede fergeentusiaster. Med gratis ferge Brattvåg-Dryna vil reisetiden mellom Ålesund og Molde med resten av Møreaksen bli omtrent som i dag over Ørskogfjellet og ferge Vestnes-Molde.
Noen ønsker at andre enn SVV skal utrede Romsdalsaksen på nytt, kanskje Nye Veier AS? Det vil neppe endre konklusjonene: «Det ser for oss ut som at Romsdalsaksen vil være vanskelig å realisere, og det alternativet er nå kvittert ut. Så er det behov for mer utredning av ferjealternativet», sier direktør for planprosesser og samfunnskontakt i Nye Veier, Finn Aasmund Hobbesland, til Sunnmørsposten (18.03.20).
Heller ikke den grundige KS2-analysen av trinn 1 på Møreaksen etterlyser flere utredninger av Romsdalsaksen. Den eneste alvorlige innsigelsen fra KS2-rapporten ser ut til å være at Møreaksen rammes av samme kostnadsøkninger som øvrige samferdselsprosjekter. Russlands invasjon av Ukraina og krigen der har medført store prisøkninger på mange råvarer, denne kostnadsøkningen er ikke unik for Møreaksen. Slik sett er dette oppløftende, i den forstand at de rapportene som Statens vegvesen har presentert for Møreaksen dermed har vist seg å være grundige og korrekte.
Motstanderne av Møreaksen er bekymret for disse kostnadsøkningene, men hopper bukk over at disse i enda større grad vil ramme Romsdalsaksen, med sine gigantiske flytebruer i stål og betong. I tillegg påløper kostnadene for fastlandssamband til Otrøya og Gossen, som Møre og Romsdal fylkeskommune må ta regningen for uten Møreaksen. Med sin dårlige økonomi vil dette lamme alle andre samferdselsprosjekter i hele fylket i flere tiår framover. Disse kostnadene snakker tilhengerne av Romsdalsaksen aldri om. Trolig fordi Møreaksen da vil framstå som desidert mest vei for pengene.
Romsdalsaksen er dessuten en omvei for flertallet av de som krysser Romsdalsfjorden i forhold til Møreaksen, som med sin trasé om Otrøya er raskere. Romsdalsaksen har også et langt mindre trafikkgrunnlag, noe som vil påvirke bomsatsene. Når broen over Langfjorden kommer vil dette trafikkgrunnlaget dessuten skrumpe betraktelig inn. Alle som kommer ned Romsdalen og skal til nordsiden av Romsdalsfjorden vil ikke velge omveien om Sekken på Romsdalsaksen når den gamle traséen mellom Åndalsnes og Molde blir fergefri og dermed raskere hele døgnet. Det samme gjelder selvsagt for de på nordsiden av fjorden som skal opp Romsdalen.
Om man er bekymret for kommende generasjoner, så vil man i hvert fall vegre seg for flytebruer. Ingen ting varer evig – heller ikke flytebruer. Når den dagen kommer at disse utrangeres og bør fjernes, blir regningen for kommende generasjoner gigantisk. Da er det stor fare for at dette edderkoppnettet i stål og betong heller blir liggende å forfalle i århundrer framover. Et trist syn både for daglig lokaltrafikk og et fåtall trafikanter på gjennomreise. Denne regningen er det ingen som snakker om.
Alternativet til Møreaksen som fjordkryssing for E39 over Romsdalsfjorden er altså ikke en annen trasé, men fortsatt ferge. Det vil alltid komme stadig nye forslag om kutt i fergetilbudet. Øyer som Otrøya og Gossen går en usikker framtid i møte om de forblir avhengig av ferge, de vil ikke alltid vinne i de årlige fergeopprørene. Fortsatt ferge er å gå baklengs inn i framtiden. Det gjelder ikke minst E39 over Romsdalsfjorden, hvor trafikantene møter en stengt fergebom 85% av tiden. For en europavei er dette ikke framtidsrettet, noe næringslivet i Møre og Romsdal har gitt uttrykk for i sin støtte til Møreaksen. Næringslivsledere for mer enn 100 virksomheter fra hele fylket, mange av dem store og toneangivende industribedrifter, med til sammen rundt 23.000 ansatte og rundt 100 milliarder kroner i årlig omsetning, ønsker en fortgang i byggingen av Møreaksen.
Gratis ferge er til liten trøst når fergen ikke går. Jo større andel av fergekostnadene staten sitter igjen med, jo større er motivasjonen for å kvitte seg med disse. Heldigvis er det ikke nærsynte egosentriske lokalpolitikere rundt omkring i kommunene som bestemmer NTP. Og det solide flertallet for Møreaksen i det sittende Storting vil nok vedvare, minst til neste stortingsvalg om to år. Årets kommunevalg endrer ikke dette. Det valget bør dreie seg om politikk lokalpolitikerne har ansvaret for. At enkelte kommunepolitikere ønsker å si nei takk til flere titalls milliarder i samferdselsmidler til fylket vårt er tragisk, velgerne bør forstå at det vil ramme fylkespolitikernes arbeid i svært lang tid.
Les også
Møreaksen kan bli sentral i valgkampen
