Skolevegring er et begrep som i stor grad peker på elevens vansker og plikter.
Den utydelige definisjonsmakta har få svar og henviser til lover, planer og retningslinjer.
En kan spørre seg hvorfor et begrep som dysfunksjonelle skoler ikke er etablert og brukt. Jeg velger å sette denne merkelappen på skoler som ikke fungerer.
Skolevegring øker i omfang og særlig etter pandemien og etter de skadene som ble påført barn og unge i forbindelse med nedstenginger og restriksjoner. Det er over 10.000 elever som kommer under definisjonen skolevegring i Norge og det er 10.000 for mye.
Selvfølgelig har skolevegring mange årsaker, men problemene har en tendens til utbredt ansvarspulverisering. Særlig gjelder det når skolen i seg selv er problemet. Skyldes den dysfunksjonelle skolen; de bevilgende myndigheter, skoleeier, rektor eller undervisningspersonale. Her kan de fire ansvarlige danse rundt skyldspørsmålet og velge å påta seg ansvar eller ikke.
Elevenes hverdag veksler mellom konkurransepreget og teoritung læring og sosial plassering og karakteristikker i sosiale media. Skolene har selvsagt ikke kontroll på den usynlige mobbingen som foregår blant elevene, men lærerne må sette dette høyt på agendaen. Folkehelse og livsmestring er et tverrfaglig tema i skolen som skal gi elevene kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse. I og med at dette er tverrfaglig, så kunne det vært interessant å vite hvor mye tid som brukes på å undervise i livsmestring og om det finnes undervisningsopplegg på dette i grunnskolen.
I Kristiansund mangler det heller ikke på planer og veiledere som kan bedre trivselen i skolene. Men som ellers et det et gap mellom gode intensjoner og ressurser til å rette på problemene med skolevegring/dysfunksjonelle skoler.
Prosjektet og rapporten «Ta grep» fra Nordmøre PPT er konkret og anbefaler flere tiltak for å redusere slikt skolefravær. Da blir spørsmålet: Er disse konkrete tiltakene kjent for foresatte og lærere og blir tiltakene brukt? Eller er også dette et ressurs- og pengespørsmål.
La ikke de famøse og delvis ulovlige pandemi-restriksjonene påføre skader på barn og ungdom. Tilfør kompetanse og ressurser og få de 10.000 elevene tilbake til gode og inkluderende skoler.
