Det er tre typer makt i staten, den lovgivende makt, den utøvende makt, og den dømmende makt, som ble innført for å dele opp makten staten har, for å unngå maktmisbruk rett og slett.
Om alle statsmaktene er samlet ene og alene på en plass, kan de enkelt misbrukes. Spesielt om de er i den hule hånden til én person, som allmektige eneveldige konger eller dronninger.
Naturligvis er dette grunnen til å komme på noen idéer. En idé om å flytte makten fra en person til alle, samt en annen idé om å videre splitte opp makten til tre forskjellige og adskilte institusjoner. Regjeringen, og den utøvende makt. Stortinget og den lovgivende makt. Rettssystemet og den dømmende makt.
Disse ble gitt klare retningslinjer om hvordan de skal henge sammen, hvordan systemet skal fungerer helthetlig sammen: makten er oppsplittet, men det er et samspill imellom maktene som er gjort klart i vår grunnlov.
Stortinget vedtar lover for landet vårt. De skal bestemme hva som er lov, hva som ikke er lov, og generelt hvordan samfunnet skal fungere og henge sammen, utenom det som er klarlagt i grunnloven.
Regjeringen følger Stortingets lover og skal adlyde deres lover og vedtak, etter beste evne, slik de anser mest riktig. De kan ikke stride imot Stortingets lover og vedtak, kun bestemme hvordan disse skal settes ut i verks innenfor rammer som er klare og tydelig fra Stortinget.
Disse kan ikke tilsidesettes eller forsøkes skyvet under teppet på noen som helst måte, regjeringen kan kun bestemme konkret hvordan bestillingen skal utføres innenfor det mulige slingringsmonn som ikke er klarlagt.
Den lovgivende makt er underlagt landets høyesterett og videre rettssystemet under, med lagmannsretter og tingrettene. Og de kan fastslå når lover blir brutt, og eventuelt hvilken strafferettslig reaksjon som skal framkomme, eller i sivile saker hvilket resultat som må framkomme.
Stortinget har faktisk vedtatt, til og med flere ganger, at fødeavdelingen i Kristiansund skal være åpen. Da kan man ikke rulle over, hvile seg, og si at det er et fødetilbud for Nordmøre i Molde når man blir «plaget» med noe man helst ville ha hatt trygt under teppet fremdeles, tydeligvis.
Helseminister Kjerkol, nå er det på tide å skjerpe seg og adlyde Stortingets vilje! Ellers burde kanskje noen (kommunen, for eksempel) framme en sivil sak for retten, som virkelig har slagkraft. Jeg har i hvert fall troen på at vårt rettssystem i denne saken åpenbart må, og vil instruere regjeringen til å adlyde Stortinget.
