Det er stor mangel på norske sjøfolk i dag, i alle segment. Men verst er det i offshore- og ferge-segmentet.
Dette er helt klart et resultat av nedbemanning, spesielt på ferge der vi ser at fergesamband må ligge stille og ansatte må avbryte ferien med familien og reise på jobb og lønnsgap i begge segment pga at lønnsøkning har stått omtrent på stedet hvil i mange år.
Det var mange av oss i offshore som gjennom oljekrisen advarte mot lønnstap og for få faste stillinger, noe vi ikke ble hørt på. Nå ser vi resultatet.
Gjennom de snart 10 årene jeg har drevet Facebook-gruppen Norske sjøfolks fremtid, så har vi hatt innlegg på gruppen om situasjonen for de som jobber på ferge. Mange har lagt skylden på høgre lønninger i blant annet offshore uten å rette ansvaret der det hører hjemme.
Fergerederiene har gjennom mange år fått lov av myndighetene til å svekke lønns- og arbeidsvilkår. Her må også anbudsordningen til fylkene ta mye av ansvaret, da fylket har presset anbudet så lavt som de kan. Noe som har fått den konsekvensen med minimalt mannskap, som igjen setter sikkerheten i fare. Lav lønn, dårligere vilkår, mannskapsflukt. Mange i ferge-segmentet føler urettferdig behandlet, noe de med rette føler.
På toppen av dette så risikerer vi nå at det største fergerederiet, Fjord 1, kan bli heleid av utenlandske eiere.
Skal norske sjøfolk ha råd til å jobbe på ferge må lønningene og arbeidsvilkårene få en betydelig økning, og det må skje raskt. Bemanningen ombord må øke fra det antallet det er i dag. Så her må staten inn og bevilge mer penger til fylkene for å holde fergedriften i gang.
Vi er nå ute av oljekrisen, men vi er nå inn i den krisen blant annet undertegnende advarte mot mens oljekrisen var på topp. Mannskapsmangel.
Rederiene får ikke tak i folk, det søkes hele tiden om vikarer, men vi ser også at det øker noe i antallet faste stillinger.
Årsakene er nok flere, men for få faste stillinger gjennom mange år er en stor faktor.
Lønnsutviklingen har omtrent stoppet opp. Lønnsgapet mellom stillinger på land og på sjø har blitt kraftig forsnevret. Så for mange så lønner det seg ikke å bli så lenge vekk fra familien. Både på grunn av lønningene og antallet dager ombord. Mange vil ha samme skift-ordninger som på rigg. Eller de velger brønnbåt der de tjener ca. 10.000 mer i måneden.
Arbeidsgiver-siden vil naturligvis holde lønningene så lavt som mulig og de kjemper nå frenetisk mot at sjøfolk i offshore melder seg inn i Safe og danner Safe i offshore-sjøfart. Antallet sjøfolk i offshore som melder seg inn i Safe er raskt stigende.
De tre store forbundene har i mange år kjempet for å få norske lønns og arbeidsvilkår. Norske sjøfolks fremtid har etablert seg som det organet i sosiale medier som har stått fremst i kampen for å få dette på plass, med over 22.000 medlemmer gjennom de 7 siste årene.
Vi advarte i 2016 i avisintervju om konsekvensen av sjøfartspolitikken som ble ført. Om utenlandsk flaggede offshorebåter på norsk sokkel med brorparten utenlandsk billig mannskap ombord.
Dette ser vi fremdeles skjer i dag.
Dette er med på å undergrave den norske sjømann og det fører til at færre sjøfolk velger å søke seg til offshore.
Dette skjer nå til tross for at flertallet på Stortinget og regjeringen vil innføre norske lønns og arbeidsvilkår. Sosial dumping skjer hele tiden på norsk sokkel og i norsk farvann. Men politikerene går ikke ut og advarer oljebransjen å gjøre dette. De går ikke ut og tar avstand fra det. Dette skjer mens vi venter på resultatet av utredningen.
Til alt overmål så hadde Dagbladet nylig en skryteartikkel om statsråden der de skrev at han hadde fikset norske lønns- og arbeidsvilkår på norsk sokkel. Det kan avkreftes her og nå. Ingenting er fikset.
Vi har på toppen av dette fått sosial dumping på det nyeste segmentet i norsk farvann, havvind. Få norske toppstillinger og resten utenlandsk billig arbeidskraft ombord og utenlandsk flagg.
Norske myndigheter og politikere må slutte å være naive. Arbeidsgiversiden vil ha billig arbeidskraft. De eneste som kan sørge for at norske sjøfolk skal være med å jobbe i norsk farvann og på norsk sokkel er politikerene. Og det må skje raskt med å sikre norske sjøfolk jobb i norsk farvann og gjøre offshore til en attraktiv arbeidsplass igjen og sikre rekruterring til segmentet.
Gjennom norske lønns- og arbeidsvilkår i norsk farvann og på norsk sokkel.
