I alle EØS-saker, så er den norske Grunnloven underordnet EØS-avtalen.(EUs lovverk).
EØS-lovens § 2, sier at «EUs lovverk har forrang foran norske lover dersom disse er i konflikt med hverandre».
Her ligger det mye myndighetsavståelse, som synes å gå det norske folk hus forbi. Norge har verken tale, forslags eller stemmerett i EUs organer.
Til dere som da tenker at EU-medlemskap er løsningen:
Lille Norge er kun en liten mygg med sine 5,4 millioner, mot f.eks. Tyskland sine 83 millioner. Av 705 representanter ville vi fått 10–12 representanter, der majoriteten bestemmer.
Kvalifiserer det for réell innvirkning tror du?
Med en gang Stortinget har vedtatt en lov, og den er ført inn i EØS-avtalen, så eies den av EU. Jussen i den loven er underlagt EU-retten.
I den grad Norge har noe handlingsrom, reservasjonsrett eller vetorett, må det gjøres gjeldende før en lov blir vedtatt i Stortinget, altså før den blir en del av EØS-avtalen.
Norge har et strengere regime for å oppfylle lovene i EØS-avtalen, enn de forpliktelsene EU-landene har i forhold til EU-lovgivningen.
Norge har inngått en EØS-lov med EU, hvor det er opprettet et eget overvåkingsorgan, ESA. ESA overvåker vår lydighetsplikt til EU, og dets eneste oppgave er å passe på at Norge følger sine lovforpliktelser nedfelt i EØS-avtalen, til punkt og prikke!
En tilsvarende overvåkingsinstans har ikke EUs medlemsland.
Norge har inngått en avtale med EU om at det er EFTA-domstolen som skal behandle eventuelle tvister, eller brudd på EØS-avtalen.
Konkret vil det si at det er EU-retten som styrer jussen i alle EØS-spørsmålene via ESA, og dette må norske myndigheter og domstoler forholde seg til. Et hvert lovforslag som vedtas i Stortinget, kan heller ikke være i strid med EUs fire friheter (EØS-lovens artikkel 1 nr. 1 og nr. 2).
Det vil si fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft, samt den frie etableringsretten jf. EØS-lovens artikkel 31 til og med artikkel 35.
EØS-loven har ingen lovhjemmel for å kunne reforhandle en slik avtale. Den kan bare sies opp, jf. artikkel 127 i EØS-loven.
EØS-lovens artikkel 120 sier at Norges handelsavtale gjeninntrer som vår handelsavtale med EU, straks vi trer ut av EØS-avtalen, ett år etter oppsigelse.
Handelsavtalen fra 1973 har fortsatt full rettskraft, er oppdatert og forøvrig den vi bruker nå også der EØS-avtalen ikke regulerer.
Et par eksempler på hvordan EØS-avtalen fungerer i praksis :
- Under koronaen måtte Norge be EU om lov til å bruke egne penger for å gi støtte til norske bedrifter.
Det er altså EU som sitter med pinkoden til vårt eget pengeskrin.
- I fjor søkte Norge om fritak for eggas holdbarhet, ja du leste riktig; eggas holdbarhet.
Vi bestemmer heller ikke over egga våre.
EØS-avtalen er altså ikke en handelsavtale. EØS-avtalen er EU-integrasjon over tid, der vi for hvert direktiv, forordning og pakke gir fra oss vår suverenitet til en fremmed makt, noe som for øvrig strider mot Grunnloven. Litt som en frosk som sakte kokes…
EØS-avtalen ligger som en klam hånd over alt politisk arbeid i Norge. Dette gjelder på Stortinget og i regjering, i fylkesting og i kommunestyrer.
Det er opp til folket å endre dette.
