Regjeringens bestilte utredning NOU 2023:4 fra Helsepersonellkommisjonen bestående av 15 fagpersoner ble offentliggjort tidligere år. I utredningen spekuleres det helt åpent om antall helsepersonell bør reduseres og at det selges inn til bevilgende myndigheter at helse- og omsorgssektoren ikke bør vokse.

Denne konklusjonen legges fram til behandling til tross for en dårlig fungerende og udemokratisk Helseforetaksreform, samhandlingsordninger som har store mangler og en storstilt sentralisering av sykehusene. Dette også til tross for økt behov for helsetjenester i kjølvannet av pandemien og nødvendige ressurser til behandling av krigsofre fra Ukraina og fra andre katastrofer.

Helsepersonellkommisjonen og dens leder Gunnar Bovim sier mangelen på helsepersonell må endre sykehusstrukturen i Norge og tilføyer: «Det vil ikke være mulig med mange små sykehus i like stor grad som nå, fordi små sykehus krever mer helsepersonell enn færre og store» Dette sier altså den tidligere direktøren i Helse Midt-Norge som beredte grunnen for å legge ned sykehuset i Kristiansund.

En slik tilnærming til mandatet mener vi er stikk i strid med utvalgets mandat som blant annet var å sikre nok kompetanse og helsepersonell.

Utredningen peker også på at det er behov for ei holdningsendring i befolkningen og blant helsepersonellet, som bidrar til å dempe tilbudet av og etterspørselen etter helse- og omsorgstjenester. Dette er bare provoserende og etter vår mening strider dette imot etiske standarder i vårt helsevesen. At det er naturlig for enhver å tenke på egen helse skal ikke kobles opp til hvordan myndighetene regulerer behovene for helsetjenester.

Her på Nordmøre kjenner vi til at både mangel på personell og kompetanse har gått ut over både liv og helse. Vi kjenner også til at et egenrådig helseforetak har brutt stortingsvedtaket om å beholde fødeavdelingen i Kristiansund inntil vi har felles fødetilbud på plass.

Utredningen sier også at det er god søkning innen helse- og omsorgsfag til utdanningsprogrammene i videregående opplæring. Faktum er at fylkeskommunen i Møre og Romsdal har bygget ned kapasiteten disse fagene til tross for at det er store behov for personellet i kommunene. Mangelen på sykepleiere er heldigvis nevnt i utredningen, for selv Helsepersonellkommisjonen kan ikke se bort i fra SSB sine tall som sier at Norge kan mangle opp mot 30.000 sykepleiere i 2040.

Annonse

Kristiansund SV og fylkespartiet har gjennom hele kampen om sykehustjenester i Kristiansund bidratt med påvirkninger i egen partiorganisasjon og det vil vi fortsette med. SV er i denne perioden i forhandlingsposisjon og det skal ikke være usagt at Kristiansund SV går på valg for å intensivere rekruttering av helsepersonell og at vi også fortsetter kampen for føde- og akuttfunksjoner i Kristiansund. Og dette vil vi som før formidle opp i eget parti.

SV har både før og etter endringen i 2002 vært motstandere av den udemokratiske og markedstilpassede helseforetaksmodellen. SV hadde rett i at markedstenkning har fokus på bunnlinja og at likt helsetilbud over hele landet blir neglisjert. Sykehusene drives for å behandle syke mennesker, men markedsimitasjonen har gjort økonomien til et mål i seg selv.

Utredningen oser av markedstenkning og etter kommisjonens logikk vil et røntgenbilde tatt på en privat klinikk være et netto bidrag til verdiskaping, mens et røntgenbilde tatt på et offentlig sykehus vil være forbruk. Altså som om en fødsel vil telle som «kostnad», mens begravelser er «verdiskapende». Denne økonomiske tenkningen vil SV ha slutt på.

Vi registrerer at den upolitiske kamporganisasjonen Bunadsgeriljaen støtter seg til Nordmørslista. En valgliste helt uten en sentral partiorganisasjon. Da er begge organisasjonene henvist til plena utenfor Stortinget. Er det slik Kristiansunderen skal stå for å få rettmessige helsetjenester til byen. Oppfordringen blir da; stem på SV et parti ønsker tilgjengelige offentlig helsetjenester til alle og som er i forhandlingsposisjon sentralt til å få det til.

Av: