Annonse
Aina M. H. Hauge, leder i Rødt Møre og Romsdal
Ytring
Aina M. H. Hauge, leder i Rødt Møre og Romsdal
10 september 2023 01:13
Del på Facebook
Foto: Kurt Helge Røsand / KSU.NO
Foto: Kurt Helge Røsand / KSU.NO
Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentens meninger og holdning.
Denne artikkelen er over 12 måneder gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Når halvparten av husstandene sliter i møte med en uforutsett regning, må vi politikere ha fokus på å redusere regningsbunken til både folk og næringsliv.

Det første vi må slutte å bruke penger på er prosjekt som Møreaksen og Hafast. Rødt vil heller satse på utslippsfrie hurtigbåter og ferger, og vi mener at fergefylket Møre og Romsdal bør være utstillingsvindu for vår verfts- og maritime leverandørindustri.

Annonse
Annonse

For en uke siden deltok jeg på en debatt i regi av Næringsforeningen Ålesundregionen. Invitasjonen sa at debatten skulle handle om National transportplan 2025-2036, men i et panel bestående av stort sett politikere fra Ålesund, dominerte vei-prosjekter i og inn til Ålesund. Der kappet de, som etter valget på meningsmålingene skal overta styringen av den største kommunen på Sunnmøre, om å love veier som skal finansieres gjennom store bompenger.

Dyrtid krever nytenking

Min tilnærming var ulik. I en tid der hvert niende, kanskje hvert åttende barn i vår region vokser opp i det som heter vedvarende lavinntektsfamilier og halvparten av husstandene sliter med å betale regningen så blir det feil å sløse vekk pengene på bompengefinansierte veier folk ikke har råd til å bruke. Vi trenger en storstilt satsing på kollektivtransport i Møre og Romsdal. Bussen, ferga og hurtigbåten må gå oftere og koste mindre. Og så må vi ta vare på de veiene vi allerede har, og sørge for de er trygge - blant annet ved å sørge for rassikring. Etterslepet på vedlikehold av fylkesveier i Møre og Romsdal er på nesten sytten milliarder kroner, og det er fortsatt en stor del av veinettet som trenger oppgradering og gjøres så breie at de kan ha gul midtstripe.

Annonse
Annonse

Mer bompenger er ikke svaret

Det var interessant å se at de partiene som ville bygge mest nye veier er de samme partiene som vil redusere økonomien til kommunene, kappe skattene til de rikeste og lempe kostnadene over på deg og meg uten at det tar hensyn til vår betalingsevne. Dette er feilslått politikk mener vi i Rødt. Etter vårt syn skal ikke utbygging av veier finansieres av bompenger. Bompenger er en flat avgift som ikke tar hensyn til inntekten til de som betaler. Rødt er derfor mot bruk av bompenger som finansieringskilde for veibygging. Infrastruktur, som vei, jernbane og havner, er en viktig forutsetning for bosetting og verdiskaping i hele landet. Å finansiere nødvendige forbedringer for økt framkommelighet, bedre trafikksikkerhet, mindre utslipp og bedre lokalmiljø må derfor være en offentlig oppgave.

Milevis med nye veier, men de får du ikke kjøre på

Ingen debatt uten å nevne galskapen satt i system - den sterkt subsidierte vindkraftutbyggingen der det er bygget mil på mil på mil med brede Autostrada i urørt natur - veier som folk ikke har lov til å bruke. De enorme mengdene med asfalt som har gått med til å bygge disse veiene har vært med på å presse opp både prisen på asfalt, og anleggsarbeid, og dermed bidratt til at veivedlikehold, utbygging av trafikktryggingstiltak, sykkelveier og veier folk faktisk trenger har blitt dyrere.

Det handler om å prioritere

I debatten fikk jeg også nevnt at Rødt i sitt forslag til statsbudsjett for 2023 ligger det 600 millioner ekstra til fylkesveier og 500 millioner ekstra til rassikring og 20 millioner til å redusere bompengene på Nordøyvegen - innenfor den samme økonomiske totalramme som regjeringen i 2023. Det handler om å prioritere. Det viser også lekkasjen fra statsbudsjettet for neste år der regjeringen har lagt inn 160 millioner til Nordøyveien, men det er verdt å merke seg at vi enda ikke vet om disse midlene faktisk vil få ned prisen pr. passering.

I disse dager kan du være med å velge hvem som skal foreta prioriteringene. Bruk stemmeretten din! Godt valg!

Annonse
Annonse
Du må være logget inn for å kommentere.
Debattregler   

Laster kommentar… Kommentaren blir oppdatert etter 00:00.
  • Denne kommentaren er avpublisert.
    Terje Sundsbø · 1 år siden
    Utslippsfrie ferger og hurtigbåter forurenser like mye/lite som utslippsfrie elbiler. Men fergene over Romsdalsfjorden bruker mye mer strøm – Tautratunnelen bruker bare 11% av strømforbruket til fergene over Romsdalsfjorden. I tillegg avløser Møreaksen to andre fergesamband. Når el-fergene forsvinner og Møreaksen tar over blir store mengder energi frigitt.

    Om man er mot bompenger, så kan man gjøre prosjektene gratis, slik som fergene. Alle fergeavløsningsprosjekter har vist seg å være samfunnsøkonomisk lønnsomme – ferger er ulønnsomme. Og fergene blir enda mer ulønnsomme om de må gå oftere. Da trenger man også flere ferger – det blir dyrt.

    Det blir mer penger til rassikring om fylkeskommunen slipper å betale for fergefrie fastlandsforbindelser til Otrøya og Gossen. Faktisk mange milliarder mer. Møreaksen frigir mange milliarder til fylkeskommunal trafikksikring.

    Kollektivtransport fungerer ikke i grisgrendte strøk. En el-buss med mindre enn 5 passasjerer på hele ruten er en dårligere løsning enn om disse passasjerene kjørte hver sin el-bil helt fram dit de skal, når det passer dem. Tog og buss er ikke løsningen i distriktene.
    • Denne kommentaren er avpublisert.
      Anne Mari Sandshamn · 1 år siden
      @Terje Sundsbø Forklar i detalj, hvorfor Tautratunnelen som skal ha 2 løp, kan bruke mindre strøm enn fergene over Romsdalsfjorden... 
    • Denne kommentaren er avpublisert.
      Terje Sundsbø · 1 år siden
      @Anne Mari Sandshamn Tatt i betraktning at det er 51 avganger én vei med fergen på hverdager, så blir det totalt 102 fergeturer i begge retninger hver dag, og hver fergetur krever 600kWt.

      For fergene blir det: 600 kWt en vei x 51 ganger pr dag x 2 retninger x 365 dager i året = 22.338.000 kWt pr. år

      Tautra-tunnelen bruker bare 11% av dette.
    • Denne kommentaren er avpublisert.
      Anne Mari Sandshamn · 1 år siden
      @Terje Sundsbø Du har ikke gitt svar på HVA tautratunnelene vil bruke strøm på...  Venter på detaljert forklaring der og... 
    • Denne kommentaren er avpublisert.
      Terje Sundsbø · 1 år siden
      @Anne Mari Sandshamn Gidder du ikke å finne ut noe selv? I så fall kan ikke interessen være så stor.

Likte du denne artikkelen?

Hjelp oss å utvikle KSU.NO videre og bidra med å opprettholde tjenesten fritt tilgjengelig for alle!

Vipps valgfritt beløp til 614043.

Tusen takk!

Send oss leserinnlegg eller tips

Tekst, bilder og video til leserinnlegg, artikler og andre tips, kan sendes til tips@ksu.no.

Annonse
KSU – Vipps – desktop
Annonse
KSU – Vipps – mobil

Innlogging

Siste kommentarer

Geir Ole Sætremyr 5 timer siden Slutt med svada Sve!
@Arne AlmaasJa, då er nok bekymringa i KS2 rapporten for Kjerringsundet legitim. Er Aukra kommune kredittverdig i 35 år etter eventuell ...
Arne Almaas 5 timer siden Slutt med svada Sve!
@Terje SundsbøHvis vi legger til de ekstra ressursene som angitt:30 milliarder m³ gass tilsvarer 29,55 millioner Sm³ o.e.50 milliarder m³ gass ...
Terje Sundsbø 6 timer siden Slutt med svada Sve!
@Arne AlmaasDu kan regne du også: Ormen Lange Fase 3 åpner for at feltet kan øke gassproduksjonen med 30-50 milliarder kubikkmeter ...
Arne Almaas 7 timer siden Slutt med svada Sve!
@Terje SundsbøDet er ikke mitt lodd i livet å finne ny gass for det britiske markedet. Jeg belyser fakta tatt fra ...
Geir Ole Sætremyr 17 timer siden Slutt med svada Sve!
@Terje SundsbøDu har definitivt ikkje studert massedisponeringa i dokumenta som SVV har lagt fram. 
Terje Sundsbø 18 timer siden Slutt med svada Sve!
@Arne AlmaasHvor stor andel av Storbritannia sine årlige gassbehov dekker Nyhamna? Med en levetid på bare vel 4 år, hvor skal ...
Annonse

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse