Dette uttrykket forbinder vi med kraft og styrke. Å lage «vei i vellingen» betyr å brøyte seg frem, få fart på sakene.
Skal fylket eksistere i fremtiden må rette veier prioriteres i tide og snarest. Det holder ikke å snakke om et felles bo- og arbeidsmarked, bare vi kommer oss til Molde er vi berget. Eksporten av varer fra regionen må «rakste veien». Skal fylket kunne eksitere i fremtiden må primærnæringens transport og forsynings behov komme først. Både av hensyn til tid, men også til miljøavtrykk. Så får vi heller vent litt med «fellesmarkedet» Ålesund–Molde. Internett et kommet for å bli.
La det være sagt. Det er mange på Sunnmøre som unner Aukra og Midsund fastlandssamband. Men da på en enklere måte enn med 4-feltsveier betalt av staten og muligens på bekostning av langt viktigere veier i fylket. Solevågseidet–Breivika er en av disse. Stenges Vegsundbrua stopper Sunnmøre. Ålesund kunne i sin tid ikke vente i køen, derfor tok Sunnmøre regningen med fastlandsforbindelsen til Giske selv.
Oljen og ormen
COP 28 i Dubai vedtok å finne alternativ energikilder for fremtiden. Noe som betyr at Ormen Lange ikke kan leve så mye lenger. OD sine tall viser at der bare er 28% igjen av resursene. Eierne antyder at Ormen vil dø i 2042. Få år etter at det muligens er brukt titalls milliarder på et fjordkryssing system som har kostet samfunnet skjorta og litt av buksa.
Elsker, elsker ikke?
Tidligere ordfører i Molde stod på Braby konferansen i Ålesund og betrodde deltakerne en stor og lenge skjult hemmelighet. Han elsket Ålesund, byen er hans favoritt som regionhovedstad, men Molde kan fortsatt være fylkeshovedstad. Er dette en avstandsforelskelse, eller et forsinket vagt frieri?
Ved frierier følger det både lovnader om gode tider og ringer av edlere slag. Morgengaven fra Molde og Veivesenet har dessverre uteblitt. I stedet viser det seg at det jobbes så blekket spruter for å få Kjerringsundsambandet inn som en beredskaps vei og ny arm av E39. Uten at rammene for E39 Ålesund–Molde utvides. Medgiften til «brura» er totalt glemt.
SVV som politisk organ?
Det kan virke som at det er gått prestisje for SVV sin utbyggingsdirektør Davik. Fjordkryssingene Hordfast og Møreaksen skal på plass i hans tjenestetid. Veien mellom disse er visst ikke så viktige. SVV planlegger Vik–Molde uten vedtatte løsninger for resten av strekningene. Eksportveien har hatt førsteprioritet i fylket i årtier. Fjordkryssingen er blitt en fanesak, selv om veiene mellom disse har den største trafikken og effekten ved å bli oppgradert snarest. Uten et oppegående Sunnmøre er det lite å administrere fra Molde.
Det må lages vei i vellinga
Nå må fylket samle seg om eksportveien E136 fra Ålesund til Dombås snarest. Ikke bare i festtaler og på papiret ved hver NTP-rullering. Men også i politiske handlinger og vedtak inn mot departement, Mørebenken og Løvebakken. Veien mellom fjordkryssingene og inn ut av fylket, er og blir de viktigste for å bygge regionen. Etterpå kommer «fellesmarkedet» mer eller mindre av seg selv.
