Uten grunnleggende ferdigheter i lesing og skriving er det vanskelig å være en aktiv deltager i samfunnet. Det handler om å gi neste generasjon muligheten til å delta på lik linje som vi har fått.
Leseferdighetene blant norske tiåringer har gått betydelig ned, ifølge den internasjonale leseundersøkelsen PIRLS. Skal vi snu denne trenden må det skje noe både i og utenfor skolen.
Leseferdighetene er bare én av flere piler i norsk skole som peker i feil retning om dagen. Vi ser en stor nedgang i 15-åringers ferdigheter matematikk og naturfag. Samtidig ser vi en økning i fravær, mobbing og uro i klasserommet. Dette bekymrer meg både som politiker, men også som mor til en 6-åring som har mange år i skolen foran seg.
Arbeiderpartiet, med Kari Nessa Nordtun i spissen, vil sørge for mer læring og bedre læringsmiljø i skolen.
Jeg savner et Høyre som bidrar til å se hvordan norsk elever kan lære mer enn i dag, og jeg savner et Høyre som tar ansvar for den situasjonen norsk skole har havnet i. Det er på sin plass å nevne at elevene som scoret historisk dårlig i den ferske PISA-undersøkelsen, har gått 8 år i Høyre-skolen.
8 år hvor leseferdighetene sammen med andre grunnleggende ferdigheter har falt. 8 år hvor motivasjon til elevene har falt. Og 8 år hvor mobbetallene har gått i været.
Nå trengs et bredt løft for å bedre både læring og skolemiljø.
Det siste tiåret har vært preget av en ukontrollert digitalisering av skolen. Ukontrollert fordi hovedmålet har vært innføring av skjerm til for skjermens skyld, uten at det er stilt spørsmål ved hvordan skjermen kan bidra til mer læring.
Flere lærere melder om at de ikke har et reelt alternativ til å bruke skjerm i klasserommet. Vi trenger en bedre balanse mellom skjerm og fysiske bøker, mellom penn og tastatur. Det vil kunne bedre elevenes læring, konsentrasjon og skolemiljø.
Skjermutvalget som ble satt ned av dagens regjering har allerede pekt på at elever leser dårligere på skjerm enn på papir. Derfor var det et viktig løft da regjeringen i fjor øremerket 115 millioner til flere fysiske lærebøker til kommunene. I tillegg vil forslaget om en mobilfri skole kunne bidra til bedre konsentrasjon og bedre skolemiljø.
Arbeiderpartiet vil fortsette å prioritere fysiske skolebøker, vi vil balansere bruken av teknologi i skolen, og vi er i gang med en bred lesesatsing. En satsing på lesing må både foregå i skolen, og i barns fritid. Da er det helt feil vei å gå å gjøre bøker dyrere, slik Høyre vil.
Dersom Høyre hadde styrt i dag ville en bok blitt 25 prosent dyrere, fordi de vil innføre moms på bøker. 25 prosent er ganske mye i en tid hvor alt ellers blir dyrere, og hvor leseferdighetene er historisk lave.
Mange kommuner har nå kjøpt inn nye lærebøker til skolene sine. Forrige uke besøkte jeg Aursmoen skole i Aurskog-Høland. Her viste 6. klassingene frem sine nye bøker i både norsk, engelsk og matte, til en verdi av 300.000 kroner.
Og barna – de var jublende glade!
