Ved utgangen av juli har Helse Møre og Romsdal et merforbruk i forhold til budsjett, på ca. 390 millioner.
Får dette konsekvenser? Ja det gjør det kutt i førstelinje og lenger ventetid på nødvendig helsetilbud.
Vi kan lese i Sunnmørsposten på mandag at en av årsakene er at det fortsatt er flere ansatte enn før pandemien. – Eg tenker at vi saman skal få god økonomisk kontroll - smp.no Allikevel måtte man ansette over 20 nye i vår for å innføre helseplattformen. Hvor er virkelighetsforståelsen?
Oppløftende for Helseforetaket er at det neste år går fra 2 akuttsykehus til 1 når det nye sykehuset åpner. Da sparer Helseforetaket 100 millioner, kan de opplyse. - Men er ikke det nok et sparetiltak som går ut over brukarene, dvs. deg og meg?
Det blir sagt at hovedgrunnen til merforbruket er innføringen av helseplattformen. Er det ikke meningen når man innfører digitale tjenester så skal det forenkle. Jeg har hørt om innbyggere som har mistet forebyggende aktivitet før behandling på grunn av at helseplattformen krever egen app. Ikke bare innfører man et journalsystem som gjør at man må ansette en haug med nye medarbeidere, vi i Helse Møre og Romsdal må ha egen app, det holder ikke å logge seg på helse Norge lenger. Det er så man blir målløs.
Nok en gang er det førstelinje som kuttes
I revidert nasjonalbudsjett fikk man 50 millioner ekstra til Helse Møre og Romsdal. Regjeringen innfører ventetidsløftet. Hva hjelper det? Når midlene ikke kommer ut i førstelinje.
Jeg snakket med ei dame i helgen, som hadde jobbet i helsevesenet i et langt yrkesliv. I en tid der sykehusdirektøren hadde en sekretær og en minimal administrativ enhet. Til dagens organisasjon der vi som brukere får inntrykk av at det er reduksjoner i førstelinje, så øker forbruket i administrasjon både i kroner og hoder.
Det siste utsagnet får stå for min egen regning, da det er helt tydelig at det er det bildet vi vanlige folk i gata får.
Det som er sikkert er at vi har en gruppe ansatte i helsesektoren i Møre og Romsdal som gjør en fantastisk jobb, under de rådende forhold.
Jeg skulle gjerne sett at helseforetaket evnet å kutte, uten at det går ut over tilbudet til oss. Men da må det være vilje til å se på andre områder som administrasjon og byråkratiet.
Har helseforetaket glemt hvem de er til for?
Hva er det neste? Legge ned sykehuset i Volda?
I 2023 hadde helse MR et budsjett på 7,4 milliarder, dessverre oppleves det at disse midlene i for liten grad brukes i førstelinje.
Eller for å si det på en annen måte, det brukes så mye midler i å administrere Helseforetaket og helseplattformen at det får katastrofale følger for befolkningen i fylket.
Industri- og Næringspartiet – INP har fra 1. dag hatt i sitt partiprogram at vi vil ha en gjennomgang av helseforetaks modellen. Da helseforetaksmodellen ble innført var nok tanken god, men gjennom årene har den politiske ledelsen i landet ikke våget å styre det, man har gradvis overlatt styringen helt til helseforetakene. Vi kan ikke fortsette å kjøre det offentlige helsevesenet i grøfta slik helseforetaket holder på å gjøre fordi helseplattformen er blitt en prinsippsak.
Møre og Romsdal INP kommer ikke til å akseptere at helsetilbudet i fylket reduseres på bekostning av et journal system.
Vi fortjener ikke verdens beste land, om vi ikke evner å ta vare på det.
Gi INP en sjanse i 2025, vi er klare for jobben.
