Så kom dagen. Dagen der vi fikk bekreftet det som har vært mistanken hele tiden. Dagen der styret og leder i Helse Møre og Romsdal sparker føttene unna 1/3 av et fylke. Kvinner og barn er de første skadeskutte. Hva som venter videre kan vi bare tenke oss, siden de starter med det viktigste først.
I lys av fredagens utspill av Nordmøres ordførere, ser jeg allerede tiltak, og jeg håper det bare er starten på hva vi får se av våre folkevalgte, ordførere, rådmenn/kvinner og administrasjon fremover. Jeg håper og tror at hver og en av de holder ord. Det har jeg en veldig god magefølelse på.
Vi vitner til et styremøte, som jeg synes var latterlig, med tanke på hvilke ressurser de skal styre, og hvilken pengesekk de såkalt skal ha kontroll på. Jeg var ved flere anledninger flau. Jeg har ikke så veldig mye erfaring med styremøter, men heller ikke helt fritt. Jeg er i nåværende periode folkevalgt, sitter i hovedutvalg, kommunestyre, og er vara i formannskap. Jeg tror ALDRI jeg har fulgt et møte som har foregått så vinglete som det vi var vitne til 27.03.19. Ikke en gang mitt første møte i hovedutvalget, der de fleste var nye, var så talentløst utført. Og da tenker jeg våre saker har vært langt mindre alvorlig enn denne.
Jeg tror vi på onsdag fikk se slutten på et kapittel, og starten på et nytt. Jeg tror nå at døra for Nordmøre i Møre og Romsdal smalt godt igjen med et brak – og døren hadde klikk-lås.
Nå har vi funnet oss i nok.
Nå har vi blitt latterliggjort av HMR mer enn nok.
Nå har vi blitt frarøvet noe av det viktigste vi har for videre befolkning.
Nå er det nok, og det en gang for alle.
Vi kan ha mange meninger om å vende snuten nordover, men nå er alvoret større enn noen gang. For mange var nok begeret fult for lang lang tid siden, mens andre har tviholdt på å få Møre og Romsdal på rett kjør igjen. Dette fikk vi god hjelp av HMR til å ikke klare. Jeg har vært veldig i tvil, på mange plan, vedrørende regiontilhørighet, og har nok vært en av de som til en hvis grad har villet at Møre og Romsdal skulle komme ut av denne suppa, der tapene/gevinstene skulle være like. Det kan man vel trygt si man IKKE har vært vitne til. På en annen side har jeg også hatt mange tanker som pekte nordover.
Kanskje i affekt, kanskje noe som har ligget lenge og murret siden forrige gang regionsspørsmålet var oppe, men nå tenker jeg vi en gang for alle skal samle Nordmøre og plotte ut veien ut av Møre og Romsdal. Denne jobben handler ikke bare om helse, men også utrolig mange andre områder. Uten å gjenta ting som har blitt sagt tusen ganger før, så må det legges til grunn et skikkelig arbeid før en sånn avgjørelse. Da gjerne noe mere seriøst enn hva vi har erfart nylig.
Det er veldig viktig at spesielt Kristiansund og Aure eventuelt støtter dette samarbeidet fremover, dette gjelder de andre kommunene på Nordmøre også.
Jeg synes kommunene innen kort tid skal få avholdt folkeavstemning vedrørende tilhørighet. Det bør være første tiltak for om man skal fortsette videre jobbing med dette. Mange vil kanskje si det er feil pga nylig hendelse? Vel, jeg tror det er riktig tid og kaste opp ballen igjen. Vi som folkevalgte har en plikt til å høre på våre velgere. Stemmene er der, enkelte høyere enn andre. Nå bør partiene ta sitt standpunkt før valgprogram og valglister er klare til årets kommunevalg.
Smøla Arbeiderparti vil komme med en uttalelse i løpet av neste uke. Endelig utfordring av fremtidig politikk følger programarbeidet som blir fullført i løpet av våren.
Jørgen Iversen Lie
Kommunestyrerepresentant Smøla Arbeiderparti
