Når forhold ryker er det stort sett alltid trist. I alle fall for noen. I dag har jeg bestemt meg for å avslutte flere forhold, men jeg er ikke trist. Jeg er forbannet, frustrert og ikke minst oppgitt.

For 13 år siden, etter en vellykket ablasjon, fikk jeg installert en pacemaker av en dyktig kirurg ved Molde sjukehus. Han skal jeg nok aldri treffe igjen.

For 11 år siden hadde jeg et slag og ble tatt vare på av dyktige nevrologer og kardiologer ved Molde sjukehus. De skal jeg nok aldri treffe igjen.

For 8 år siden fikk jeg påvist søvnapne og har etter det benyttet meg av CPAP som leses av, korrigeres og endres, årlig, av en veldig hyggelig dame ved Molde sjukehus. Hun skal jeg nok aldri treffe mer.

For litt under 2 år siden møtte jeg en veldig dyktig nevrolog ved Molde sjukehus som virkelig hadde oversikt over journalen min. Han eliminerte relativt enkelt smerter som har fulgt meg siden slaget for 11 år siden. Han skal jeg nok aldri treffe igjen.

Molde sjukehus. Dine ansatte har tatt godt vare på meg i samarbeid med dyktige ansatte ved Kristiansund sjukehus. Det skal nok aldri skje igjen.

Det er ikke de ansattes skyld at forholdet ryker, langt derifra. Det er toppledelsen. Det er styret. Det er prosjektledelsen. Det er helseforetaket. Det er foretaksmodellen. Det er helseministeren. Det er ideen om at pasienter er tellekanter og tall i et excel-ark, som er skyld i at jeg nå avslutter et mangeårig forhold.

Er det tellekanter de vil ha, så er det tellekanter de skal få. Mitt bidrag til denne tellingen, mitt bidrag på excel-arket, skal flyttes vekk fra Molde sjukehus og vekk fra finansieringen av SNR.

Nok er nok!

Sigve Torland
Pasient
Pårørende
Gruppemedlem Rødt Kristiansund