Det er en knapp uke igjen til nytt styremøte i helseforetaket. Og jeg kan ikke unngå å tenke på at det bedrives et høyt spill, med pasientene som innsats. Hva er viktigst i «bestillingen» dere har fått – innsparingene eller helsetilbudet?
Som dere allerede vet – vi kjenner på sterk uro her på Nordmøre. Vi er bekymret, fordi vi opplever at dere ikke tar vår trygghet og sikkerhet på alvor. Vi er ikke i tvil om at dere vet hva dere gjør. Vi vet også at dere gambler – ikke på egne – men på våre vegne. Og vi vet at følgene av vedtak dere fatter, vil medføre økt risiko for oss nord i fylket. Vi er bekymret for neste trekk. Vi har bange anelser om hva som kommer til å skje videre.
Før jeg fortsetter, gjentas følgende «worst case» scenario:
Dere planlegger et stort, nytt og velutstyrt fellessykehus, som dere sier skal inneholde langt bedre tjenester og høyere kompetanse enn dagens tilbud. Men hva er det som i realiteten skjer: Umiddelbart, etter vedtak om lokalisering og nybygging, starter arbeidet med nedskalering/betydelig reduksjon av funksjoner og kapasitet.
Det nye fellessykehuset er ikke bærekraftig, slik det var tenkt, og det kan ikke bygges i tråd med de intensjoner og forutsetninger som var lagt til grunn for vedtak om sammenslåing. De vidløftige planene skjæres deretter inn til beinet, slik at det som bygges i realiteten gir et langt magrere og – samlet sett – dårligere tilbud enn opprinnelig forespeilet.
I fortsettelsen: Flere av funksjonene, vedtatt etablert i det nye fellessykehuset på Hjelset, flyttes til Ålesund pga. den katastrofale økonomien i prosjektet. – Slik får pasientene nord i fylket betydelig lengre reisevei til flere av tjenestene enn det som opprinnelig var tenkt.
I mellomtiden er vårt eget lokalsykehus rasert, og det er sannsynligvis for ressurskrevende/kostbart å sette i drift igjen når man ser behovet melde seg. En by med rundt 25 000 innbyggere, og ytterligere befolkning i kommunene rundt, ender uten akutt- og fødeavdeling i trygg nærhet.
Alt dette skjer før vi får neste nedslående beskjed: Det er heller ikke penger igjen til et velutstyrt DMS i Kristiansund. Det nye fellessykehuset, som nå er skalert ned til ett lokalsykehus, har kostet for mye til at man evner å realisere DMSet slik det var tenkt.
Parallelt skal spares inn på ambulansetjenester, og jordmødre/følgetjeneste er mangelvare. Det skremmer oss at HMS-tankegangen synes å være totalt fraværende, både med tanke på avstand og endelig leveranse.
Ovennevnte scenario er ikke utenkelig – er det vel? Vi kan bare ane konsekvensene hvis så skjer. De innlysende problemene som vil følge, synes å være en ikke-sak. Dette er for oss sterke og alarmerende usikkerhetsmomenter, som vi gjerne vil vite om er tatt med i beregningene.
Det vi vet er at foretaksmodellen er basert på NPM (New Public Management), og at den bunner ut i sentralisering og fokus på bunnlinje. Og vi vet at sistnevnte – til syvende og sist – vil veie tyngst. Med dette som bakteppe er det nærliggende å spørre – tør dere virkelig kalle dette forbedring?
Vi håper styret har ydmykhet nok, til å forvalte det ansvaret dere har til beste for pasientene i hele fylket. – Vi kjenner sterkt på den åpenbare skjevfordelingen, som har rådet så langt. Vi bor i en værutsatt og transportkrevende del av Norge. Det vet dere godt. Og dere er også vel vitende om at pasienter på Nordmøre allerede er – og fortsatt vil være – de som blir skadelidende i denne prosessen.
Styreleder i HMR kommer fra en bakgrunn med høy fokus på HMS. Jeg undres – gjelder ikke de samme strenge HMS-kravene for vårt helsevesen/våre helseforetak? Kan du, kjære styreleder, med hånden på hjertet gå god for dette?
Flere av de opprinnelige forutsetningene for fellessykehuset er i ferd med å brytes. – Det helhetlige tilbudet dere jobbet ut fra, er allerede vingeklippet og forsvarligheten reduseres bit for bit. Det er ikke tvil om at ordlyden i lovnadene vi nå hører, er betydelig moderert og av en ganske annen karakter enn da prosjektet første gang ble presentert og endelig vedtatt. Koste hva det koste vil for ansatte, fødende og øvrige pasienter – her gjør man alt man kan for å realisere en allerede vaklende og kunstig konstruksjon.
Hvorfor forstår dere ikke vår bekymring? I stedet for å se på oss som plagsom støy, bør dere kanskje ta vår bekymring på alvor. Dere har nok svaret på mye. Men når dere bevisst tilpasser virkeligheten til strategien, i stedet for strategien til virkeligheten, så må det være lov å rope et varsko. Og når dere i tillegg ser mellom fingrene på, jeg tør påstå, ikke tilfeldig valgt desinformasjon fra klinikksjefen, - da begynner dette å bli alvorlig.
Jeg låner et sitat fra ordfører i Averøy:
«I hvilken annen bedrift kan ledere stå fram med påstander, som lett lar seg avkle som feilaktige, men likevel hardnakket holde fast ved dem? Ja, endatil gå offentlig ut, og si at man fortsatt har full tillit til de som framsatte dem.»
Vi fatter bare ikke hvis dere, med kvikk-fiks løsninger, velger å ofre tilbudet på Nordmøre og tør gå god for den dramatiske utviklingen vi nå aner konturene av. – Vår bekymring er blant annet basert på alle de historiene, som dere finner dokumentert på Bunadsgeriljaens FB-sider.
Selv hvor suveren man oppfatter egen innsikt og kompetanse, så kan det kanskje være verd å lytte – og også vise en porsjon ydmykhet – når rundt 92 000 står opp mot galskapen.
Vi lever i håpet.
