Kommuneøkonomi henger tett sammen med innbyggertall, og i Kristiansund ønsker vi oss flere og yngre innbyggere. Da bør en god politikk være å gjøre kommunen vår attraktiv for disse. Da er ikke svaret å legge ned og slå sammen nærskoler og barnehager som tvert i mot er å undergrave en sunn utvikling av kommunen. Det kalles på godt norsk å spare seg til fant.
Administrasjonens forslag om å slå sammen skoler som Rensvik og Bjerkelund før en eventuell ny felles skole står klar og det uten forankring i en konsekvensutredning er direkte provoserende.
Hvilken kompetanse mener politikerne de besitter som skal ta et vedtak før de har gjort grundige utredninger av hvilken betydning dette vil få for elevene, lærerne, læringsmiljøet og familiene det gjelder?
Og er det lov? Sivilombudsmannen har vurdert saker om nedleggelser og sammenslåinger av skoler og har presisert at de som blir direkte berørt av et slik vedtak har krav på å bli hørt. Blir ansatte og foreldre hørt? Og hva tenker barna?
Barneombudet har presisert at i henhold Barnekonvensjonen artikkel 3, skal kommuner i saker som berører barn, blant, ta hensyn til hva som er barnas beste. Dersom barnas beste ikke er tilstrekkelig utredet i saksframlegget, vil det være en saksbehandlingsfeil som kan føre til at vedtaket er ugyldig. Det er et generelt forvaltningsmessig prinsipp at en sak skal være forsvarlig klarlagt før en avgjørelse blir tatt.
Endring i skolestrukturen har stor betydning for elever, foreldre og hele nærmiljøet rundt. Det er derfor viktig at kommunen sørger for at saken er så godt utredet som mulig før de tar en avgjørelse. Men her skal vi ta en ROS-analyse i etterkant av vedtak?
Spørsmålet er også om nedleggelser eller sammenslåinger av velfungerende institusjoner som barneskoler og barnehager fører til sparing på sikt. Kristiansund kommune har jo allerede sett at det er utfordrende å holde aktivitetsnivå oppe i større enheter, med de nye store barnehagene de ikke klarer fylle.
I saken om sammenslåing av nevnte skoler er det vel også betimelig å spørre om kommunen virkelig har økonomi til å bygge to nye skoler innen rimelig tid, eller om elever, ansatte og foreldre må leve med denne løsningen i mange mange år enda? Eller kanskje det blir en permanent løsning om fødselstallene forblir lave og kommunen ikke lenger klare å holde på barnefamiliene? Og hva vil det koste å gjøre disse endringene som er tenkt? På papiret sparer man nok penger i det øyeblikket vedtaket blir gjort, men hva er innsparingen etter alle kostnader er trukket fra?
Kristiansund kommune er i en alvorlig økonomisk situasjon og at politikerne må ta harde avgjørelser for få oss på rett kjøl igjen, tror jeg er noe vi alle forstår. Ja kanskje kan man også oppnå en aksept, dersom tiltakene som foreslås oppfattes som rettferdig. Men slik saken står i dag oppfattes kuttene som veldig lite solidarisk. Hvorfor skal enkelte skoler skjermes, mens noen få skal ta hele regninga? Skal man lykkes i denne saken må den forankres i alle ledd og da finnes kun en løsning; fordel kuttene på samtlige skoler! Alle må med! Dette løftet må vi ta sammen uansett hvor vi bor i kommunen. En slik løsning er det er det eneste vi kan akseptere!
