Det er mye spennende å lese i de ulike partiers program for den kommende kommunestyreperiode. Det er imidlertid verdt å merke seg at Kristiansunds såkalte styringspartier, Arbeiderpartiet og Høyre, fortsetter arbeidet langs trøndersporet. Høyre går lengst og skriver bl. a.: «Kristiansund Høyre er positive til at Kristiansund kommune søker å bli en del av Trøndelag». Det er nesten ikke til å tro.
Alle analyser/ vurderinger som er gjort ser ut til å bli skrotet. At arbeidet med Kulturhus og Campus rotes til ser ikke ut til å spille noen rolle. Det kunne vært moro og visst om meningen er at prosjektene skal finansieres/planlegges/bygges i samarbeid med M&R fylkeskommune mens de på bakrommet forhandler/samtaler med Trøndelag.
At Nordmøre splittes og svekkes som region ser heller ikke ut til å ha noen betydning, heller ikke at drømmen om et «Stor-Kristiansund» skyves laaangt ut i tid betyr noe.
Men, «når sunnmøringene og romsdalingene stikker av med alt i dette fylket er det bedre å flykte, for det kan jo ikke bli verre enn det er nå». Dersom dette er riktig er det få som går i seg selv; Jobber vi hardt nok? Er vi gode nok på alliansebygging? Er vi kreative nok og er vi gode til å se muligheter? Jeg skal ikke prøve å besvare dette, det er selvfølgelig viktig å være god på alt dette.
Regionreform og eventuell tilknytting til Trøndelag har nå i 4-5 år stått sentralt for mange i Kristiansund. Dette til tross for at de mest nærliggende kommunene har omtrent enstemmige vedtak i sine kommunestyrer om at dette er feil vei å gå. Alenegangen for Kristiansund blir bare mer og mer tydelig.
Det er en kjent sak at større byer/senter virker som en magnet på ny aktivitet, og jo større byer jo større magnet. Store byer vokser ofte gjennom sin egen tyngde, ikke minst gjennom større evne til å betjene ny aktivitet, større mulighet for rekruttering, større lokalmarked, m. m. Robuste kommuner/regionsenter kombinert med gode kommunikasjoner til distriktene gir i seg selv et løft for både bysenteret og hele regionen. Det har Ålesund og Molde forstått, mens det i Kristiansund satses på at Trønderne er snillere enn Romsdalingene og Sunnmøringene, det er i beste fall svært naivt.
Men på lengre sikt er det mest problematiske likevel: Det skal forhandles om en samfunnsstruktur for Kristiansund og kanskje andre kommuner som går på tvers av det folk flest oppfatter som effektivt og rasjonelt.
Kristiansunderne samhandler i dag i all hovedsak med resten av Nordmøre og Romsdal. De to kommunene Kristiansund samhandler mest med er Averøy og Molde. Averøy vil ikke være med til Trøndelag og Molde vil de fleste bare kvitte seg med. Molde, som er den kommunen utenfor Kristiansund flest Kristiansundere arbeider i.
Om Kristiansund sammen med Aure og Smøla skulle finne på å søke seg til Trøndelag ville eksempelvis fortsatt 90% av regionsenterets kunder fortsatt være bosatt i M & R. Videre vil 90% av innfartsveiene og 90% av bussrutetilbudet bli prioritert/finansiert/bestemt i M & R. Hvem skulle ta vare på byens interesser. Det er derfor i dette området en må søke makt og innflytelse, ikke i Trøndelag.
En overføring til Trøndelag vil føre til at omkringliggende kommuner bare vil orientere seg mer og mer mot Molde og være en gedigen gavepakke til romsdalsbyen.
Det er særlig i et samspill med resten av Nordmøre og deler av Romsdal Kristiansund har sine muligheter.
Hva tenker så trønderne om dette. Kommentatoravdelingen i Adresseavisa har synspunkt på det meste og kommenterer løpende det som foregår i Trøndelag/Midt Norge, i denne sammenheng gjennom podcasten «OmAdressert». De er svært tydelig; «Nordmøre til Trøndelag vil ikke være bra for Nordmøre», helt i tråd med all verdens ekspertise.
For øvrig bryr Trønderne seg stort sett ikke om Nordmøre. Når avdelingen oppsummerer første halvår er ikke Nordmøre til Trøndelag nevnt med et ord. Helse Midt sin rasering av sykehustilbudet på Nordmøre bryr de seg heller ikke med.
Om så Kristiansund, uten mål og mening, som en kjent Nordmørspolitiker uttrykte det, skulle finne på å forlate den region byen er regionsenter for, vil det aldri bli godkjent. Heldigvis har vi et organ, Stortinget, som har ansvar for helheten i dette landet.
Så hva disse partiene holder på med er ikke lett å begripe.
Arve Mjelva
