På siste avisdag før valget kommer Kristiansund Høyre med en helsides annonse i TK der partiet driver politisk propaganda der det hagler med uetterretteligheter. Dagen er selvsagt valgt for å unngå at noen lesere ville reagere med motinnlegg – og formen som betalt annonse er valgt fordi de med all grunn fryktet at  et slikt produkt ikke ville kunne passere de presse-etiske retningslinjer som gjelder i norsk presse.

I et innlegg  er det ikke plass til å gå gjennom produktets innhold og stil, men jeg tillater meg å komme med noen betraktninger. At Kristiansund Høyre har null innflytelse sentralt i sitt eget parti er velkjent. Nå ordlegger den lokale høyrelederen seg slik at han mener slike kontakter nærmest er farlig eller uheldig. I et slags forsøk på å føre et bevis for sitt syn går han til angrep på at «enkelte tillater seg til og med et så selektivt historiesyn at de tar æren også der det ikke bekommer dem ære og frasier seg ansvaret der ansvaret absolutt er dem om ikke til ære, så fullt fortjent». Det er mer i samme duren i et krøkkete språk i denne annonsen som jeg ikke orker å gjengi. Men poenget er kort fortalt at «enkelte» er Asbjørn Jordahl, og de som ikke har fått nok  «ære» i min oppramsing av tiltak som er gjennomført i år med ordførere fra Arbeidepartiet, er forbigåtte høyrefolk. Jeg måtte skrive dette som motvekt til det Sagen presterte av historiefortelling i et innlegg han skrev.

Men jeg skjønner at han vil komme fram til at også Høyrepolitikere har gjort noe i etterkrigstiden. Så kommer bevisføringen; Det var en Høyremann som var samferdselsminister da flyplassen ble bygget. Ja, men han kom til dekket bord. Det var Trygve Bratteli som var samferdselsminister som tok initiativ å opprette Himlekomiteen som fikk i oppdrag å tilrettelegge for en storstilt flyplassbygging i hele landet. Der ble premissene lagt for de senere vedtak som førte til at Kvernberget flyplass ble bygd.

Det er riktig at høyremannen William Dall var leder i den lokale flyplasskomiteen. Jeg var selv medlem av komiteen og kan bekrefte at William Dall gjorde en strålende innsats. Men han ble ikke valgt som leder av komiteen fordi han var høyremann, men fordi han var dyktig.

Og det samme kan sies når det gjelder å utpeke lederen i oljeutvalget. Da jeg tiltrådte som ordfører i 1968 var det klart at flyplassen ville bli bygd. Dermed hadde vi løst den viktige oppgaven med å gjøre Kristiansund mer attraktiv til andre og større oppgaver.  Min nære kontakt med William Dall under gjennomføringen av byggeprosjektet på Kvernberget førte til mange samtaler om ikke tiden var kommet for allerede nå å ta fatt på neste trinn, oljevirksomheten.

Etter hvert  ble en liten gruppe bestående av William Dall, teknisk rådmann Ole Gunnesdal og arkitekt Kristian Sylte mine samtalepartnere i den saken. «Det stille diplomati» var i gang. Dette stille diplomatiet varte til det ble fremmet forslag om å nedsette et oljeutvalg. Da var saken blitt offentlig. Ved sammensetningen av utvalget var ikke jeg i tvil om at rette person til å lede dette utvalget var William Dall. Og slik ble, også denne gangen, Dall valgt på grunnlag av sin kompetanse og ikke fordi han var Høyremann

I 1968 lå spørsmålet om fastlandsforbindelse i dødvatnet. Det var en Fastlandsforening i gang, men den var ikke spesielt aktiv. Da foreningen valgte avgåtte kringkastingssjef Kåre Fostervoll som sekretær og som skulle drive denne virksomheten fra Oslo, skjønte jeg at noe drastisk måtte skje. Jeg kjente Knut Engdahl godt fra før og ba ham komme til ordførerkontoret. Der sa jeg at jeg ville foreslå ham som leder av en kommunal fastlandskomite. Det sa han ja til etter en kort betenkningstid. Heller ikke han ble valgt fordi han var høyremann, men fordi jeg visste han var dyktig , sympatisk og velegnet for en slik barsk jobb.

I 1969 var komiteen valgt og en viktig oppgave var i  trygge hender. Fastlandsforeningens folk likte ikke dette, verst var det for den nyvalgte sekretæren, Kåre Fostervoll. Han var rasende og skrev et avisinnlegg der han hudflettet meg. Innlegget viste at jeg hadde rett. Men Kåre Fostervoll ble ikke fjernet fordi han var Arbeiderpartimann, men fordi han var uegnet for en slik jobb.

Torbjørn Sagen skriver nokså kryptisk om en rekke personer, men nevner ingen navn, verken på de høyrefolkene han hyller, eller den arbeiderpartimann han forakter. Men denne personen dukker opp som en «samferdselsminister med lokal tilhørighet» som i følge Sagen var til liten hjelp. Dette er en grov løgn fremsatt av en kunnskapsløs person. Jeg skal hjelpe ham litt på vei. Jeg ble samferdselsminister i januar 1978. Jeg visste at arbeidet med den undersjøiske tunnelen ikke kom noen vei før det ble gjennomført seismiske undersøkelser. Dette ville koste 5 millioner kroner. Pengene ble bevilget samme år, og undersøkelsene ble gjennomført og konklusjonen var klar; Her lå forholdene vel til rette for en forsvarlig realisering.

Torbjørn Sagen har listet opp to lokale høyrefolk og en fra Lofoten som har gjort en innsats i etterkrigstiden. Hvis han har kjent sitt eget partis historie hadde han unngått å glemme flere fremragende personer der Ingvard Sverdup er den viktigste. Han gjorde en fremragende innsats i Stortinget og i fylkestinget, der han også opplevde den råe overkjøringen av Kristiansund som skjedde i distriktshøyskolesaken for mer enn 50 år siden

Av:Asbjørn Jordahl

------------

Red. anm.: Torbjørn Sagen har av KSU.NO fått tilbud om samtidig imøtegåelse, takket ja innefor en publiseringsfrist i dag som vi ble enige om, og har akseptert at innlegget foreløpig publiseres uten samtidig imøtegåelse.