Vi har alle blitt målt og veid, og vi kjenner reglene. Når høyden skal måles må skoene av, og bærer man et hodeplagg får det samme skjebne. Ved vekta er det av med alt unntatt undertøyet, dersom det er en viktig måling. Nøyaktigheten ved slike målinger vil variere i takt med formålet. Slik er det også ved andre målinger.

I aksekampen mellom Romsdalsaksen og Møreaksen (MA) knyttet til kryssing av Romsdalsfjorden, florerer måltall i veglengde, reisetid, økonomiske størrelser og utrolig mye annet. Denne mengden, supplert med argument som ikke kan måles i meter, tid og andre konkrete verdier kompliserer sammenligningen.

Her rettes fokus på noen grunnleggende prinsipp når de to alternativene skal sammenlignes. MA er det pr dato vedtatte alternativet, og Romsdalsaksen er utfordreren - det er utgangspunktet. Første avklaring må være målepunktene mot vest og øst.

Mot vest er vegen omforent mellom Digernes til et punkt på Ørskogfjellet, like øst for skitrekket – derved målepunkt A. Mot øst har RA to alternativ – Lønset og Hjelset. Derved B1 og B2 imot øst, dersom ikke et av alternativene velges før en nøytral og tilstrekkelig grundig utredning av Romsdalsaksen settes i gang.

Ikke rart man snakker forbi hverandre når noen tror at formålet med fergefri stamveg E39 er at Ålesund og Molde skal bindes tettere sammen. Den drøye 100 mil lange strekningen mellom Trondheim og Kristiansand vest for Langfjella skal gjøres kortere og vesentlig raskere – tilnærmet halvering i reisetid.

Sørlandet skal knyttes tettere til Rogaland og videre oppover vestlandet. Avstanden Egersund–Mandal er underordnet. Møre skal knyttes nærmere søndre del av Vestlandet og Trøndelag. For stamvegen er avstanden Ålesund–Molde underordnet. Kampen gjelder ikke nevnte byer, men to alternative måter å krysse fjorden på for stamvegen E39.

Målepunktene danner grunnlaget for utredningen som må måles i lengde, tidsbruk, byggekostnad, driftskostnader og andre relevante parametre. Storsamfunnet har tid og råd til slik utredning, og den kan bli lønnsom økonomisk og klimamessig, for utredningens kostnader er små i forhold til samlede kostnader for gigantprosjektet. Molde sentrum som målepunkt er uegnet, og klimaregnskap er fortsatt relevant.