Stadig flere gjør som Leif og Tone, og nyter vær og vind bak beskyttende glass.

– Nordvesten står rett inn derfra, sier Leif Skorge rolig.

Ute river vindkastene i en stor og beplantet hage. Han nyter panoramautsikten med føttene på gulv med varmekabler.

– Denne nye vinterhagen er brukt mer på fire år enn det samme området ble brukt som terrasse på 20–30 år til sammen før det, sier Leif.

Han og kona Tone flyttet inn i eneboligen på Røyneberg i Rogaland julaften i 1966. Naturen rundt huset er vakker, men været kan bli temmelig rufsete store deler av året.

For fire år siden tok de en sjefsavgjørelse. Utenfor stua var da den store flislagte terrassen gjengrodd av mose og grønske. Steinmuren som holdt alt på plass, var i ferd med å gå i oppløsning.

– Det var murbenker og utepeis. Men det var ikke i bruk. Det måtte bare rives, sier Leif.

De valgte å bygge et helårs uterom, en såkalt vinterhage, med skyvedører som kan åpnes på varme sommerdager.

Uteliv hjemme

Flere av de største leverandørene av glass- og fasadeløsninger til uterom i Norge forteller at hagestuer, vinterhager og innglassing av verandaer har vært en trend det siste tiåret, og at trenden har forsterket seg ytterligere i koronatiden. 2021 ser ut til å bli et nytt, sterkt år.

– Mange har penger til overs fordi de ikke fikk reist på ferie i fjor. Så er det en trend allerede med alt av uteprodukter. Nå som vi må være så mye hjemme, vil folk legge til rette for at mest mulig kan skje ute, sier daglig leder Stefan Özyürek i Ditt uterom i Hokksund, som betjener hele Østlandet.

Normalt er januar og februar stille måneder, men nå er ordrebøkene fulle rundt omkring, også hos ham.

– Det var veldig stille i to uker rett etter nedstenging i fjor, så kom kundene. De skal ha hagestuer, pergolaer, markiser, sier Özyürek.

Han sier at kundene hans opplever at et uterom kan endre mye.

– Ikke bare kan de sitte ute fra mars til oktober, de kan også generelt sitte ute og nyte kvelden lenger. De kan planlegge å spise utendørs uten å bekymre seg for om det skal begynne å blåse og regne. De blir sittende ute etter middag og prate istedenfor å trekke inn foran tv-en. Et uterom er veldig sosialt, sier han, og sammenligner det med værgarantien man har når man bestiller Syden-ferie.

– Du vet at du kan sitte ute og spise hver kveld.

I bruk hele tiden

Ekteparet Skorge har stor familie med barn, barnebarn og oldebarn som vanligvis kommer på besøk hver helg. Med det som i realiteten er en ekstra stue, har de nå plass til å ha alle der på én gang – når det er lov, da. Jul og konfirmasjoner har blitt feiret hos dem etter at vinterhagen kom på plass.

– Når noen er innom på kaffe, da sitter vi her ute. Da blir vi gjerne sittende en stund, sier Tone.

– Har vi gjester til middag, sitter vi her, sier Leif.

På naboeiendommen kan det skimtes en lignende løsning.

– Ja, der bor Tones søster. De hermet, for å si det sånn, ler Leif.

Ekteparet har bare angret på én detalj.

– Alle skyvedørene. De er litt unødvendige, sier de.

Som regel blåser det nemlig for mye for å alle ha alle dørene åpne. De bruker heller bare to luftevinduer ved behov.

Brukes til kos

Bøcon i Rogaland jobber i skrivende stund på spreng for å levere 43 skreddersydde uteromsløsninger.

– Det er voldsomt stor pågang, med omtrent lik fordeling mellom hagestuer og vinterhager. Folk ønsker seg skjermede områder, slik at de kan bruke uteområdene sine uansett vær og vind, sier daglig leder Jonny Johansen.

Kun én kunde har oppgitt at hagestuen skal brukes som hjemmekontor. Det vanligste er at det fornyede arealet brukes til kos.

– Det skal være trivelig å sitte der, gjerne med stjernehimmelen over og nok plass til venner og god mat.

Johansen sier at prisen pleier å ligge et sted mellom 150.000 og 300.000 kroner, og at det da er snakk om en oppgradert, isolert hagestue.

– En større vinterhage til helårsbruk kan komme opp i over 500.000 kroner, sier han.

Tenk nøye før du velger

Utedesign leverer utestueløsninger til hele landet. De sier at interessen i fjor var særlig stor for glasstak og pergolaer, to løsninger som gir mulighet for å se himmelen.

– Vi lanserte en hagestue i glass, med kubisk design, som slo veldig godt an. I motsetning til andre design med skråtak, ser taket flatt ut, selv om det har en liten helning. Helning er helt nødvendig for å ta unna nedbør, sier markedssjef Natali Haugland.

– Et av spørsmålene vi ofte får, er hvor mye snø glasstak tåler. Vi kan berolige med at glasstak dimensjoneres til å tåle den snølasten som kreves i det aktuelle området, sier Haugland.

Hun råder folk til å tenke nøye gjennom hvordan de skal bruke sitt uterom før de velger.

– Det er stor forskjell i pris på en helisolert vinterhage som kan brukes året rundt, og som kan bli ganske varm om sommeren, og en sesongforlengende hagestue. Det finnes mange ulike og smarte løsninger. Mange velger uisolert utestue med glasstak etter å ha snakket med oss, sier hun.

– Det er noe med det å sitte ute og ta omgivelsene inn. Mange i Norge har helt magisk natur rundt boligen sin, enten det er fjord, fjell eller vakker skog.

Slik kan du skjerme uterommet

• Pergola: Italiensk terrassetak som gir skygge, og som kan bestå av alt fra materialer til beplantning eller en duk. I Norge ønsker folk også skjerming mot vind og regn i tillegg til solskjerming. Det tilbys praktiske løsninger med duk eller lameller som kan trekkes ut. Uteplassen kan i tillegg glasses inn eller skjermes med levegger.
• Enkel, uisolert hagestue: Rammer inn terrasse eller balkong med uisolert 1-lags herdet eller laminert sikkerhetsglass. Hagestuen kan monteres på terrassegulv eller annet underlag, og er ment for bruk fra påske til oktober. Den skjermer for nedbør og vind, men det vil kunne komme inn noe vann og fuktighet under ugunstige værforhold, og det kan bli vått og rått. Her kan man få lagt til solskjerming, skyvedører og støydemping. Hvis du vil utvide bruken, er uisolerte rom dyre å varme opp. Kondensproblemer kan oppstå.
• Isolert, oppgradert hagestue: 1-lagsglasset er byttet ut med 2-lagsglass, som isolerer bedre, men ikke holder kulda ute om vinteren. Isolerglasset kan likevel forlenge brukstiden til nær 10 måneder. Om vinteren kreves det en ekstra varmekilde. Men også for denne varianten vil det kunne være utfordringer med mulige kondensproblemer.
• Vinterhage: Løsning med minimum 2-lags isolerglass og isolerte aluminiumsprofiler. Denne kan brukes året rundt og kan i realiteten bli et nytt rom. Med isolert gulv, kanskje med varme i, er du tørrskodd og varm. NB: Glasset bør også dempe solvarme på sommeren, slik at rommet ikke blir kokvarmt.

Sjekkliste om du vurderer utestue

• Når et lyst og trivelig uterom først er bygd, vil mange bruke det langt mer enn de hadde trodd. Tenk på når du ville brukt en utestue, om du hadde hatt en. Hvilke behov har du?
• Passer det best med en hagestue, et uterom med pergola, en vinterhage eller kanskje en innglassing?
• Bør uterommet være isolert eller uisolert?
• Vil du trenge solvarmedempende glass – og kanskje solskjerming i tillegg?
• Skal glasset være herdet eller laminert?
• Prisene kan variere. Det kan være på grunn av ulik materialkvalitet, og at aktører har importert rimelige produkter. Sjekk at produktet du kjøper, er beregnet for norske forhold.
• Sjekk om du må søke om tillatelse før du bestiller eller bygger noe. I tillegg til byggetillatelse i henhold til loven, må du finne ut hvilke lokale regler som gjelder i din kommune.
• Spør en fagmann, før du gjør din endelige bestilling, om alt ser greit ut.
• Sørg for en kontrakt der leveransen og utførelsen er godt beskrevet. Overgangen mellom hagestuen eller vinterhagen, og eksisterende hus, må beskrives og defineres.

(Kilder: Glassfagkjeden , Glass- og Fasadeforeningen , Lovdata og Utedesign )