Annonse
ULIKE HOLDNINGER: Hvem skal ha hytta? Den som bor nærmest, den som bruker den mest, den som oftest har klippet gress og malt vegger? Eller er det bare penger som avgjør? FOTO: Lise Åserud / NTB scanpix
ULIKE HOLDNINGER: Hvem skal ha hytta? Den som bor nærmest, den som bruker den mest, den som oftest har klippet gress og malt vegger? Eller er det bare penger som avgjør? FOTO: Lise Åserud / NTB scanpix

Halvparten av alle nordmenn har tilgang til en hytte – og mange av oss deler den med hele slekten. Gir man ikke slipp på hytta, må man være smidig.

– Jeg forbanner den dagen jeg kjøpte dette stedet.

Hyttekrangelen hadde kjørt seg helt fast, og det oppsiktsvekkende utsagnet kom fra eldste generasjon.

Dag Jørgen Hveem, jurist og høyskolelektor ved Handelshøyskolen BI, har bistått flere slike familier. Når hytter skal fordeles, står det om penger, men enda viktigere: om samholdet i slekt og familie. Det hører med til historien at mannen Hveem forteller om, trakk forbannelsen tilbake.

– Det som slår meg, er at det er stor spennvidde, både i hvilke løsninger man finner og hvilket ansvar den eldste generasjonen tar. For det er faktisk de som bør ta jobben med å finne ut hva som bør skje med hytta, mener Hveem.

Hyttepraten

I noen familier er det altfor vanskelig å snakke om hytta. Det er noe av det sosialantropologene Marianne E. Lien og Simone Abram har søkt forklaringer på i arbeidet med boka ''Hytta – fire vegger rundt en drøm''. Boka er en del av et større forskningsprosjekt ved Universitetet i Oslo, med tittelen "Materialiseringer av slektskap; Livssykluser på norske hytter".

Rundt halvparten av Norges befolkning har tilgang til en hytte. Noen av hyttene er tydelig preget av at ingen har bestemt hva som skal skje med dem.

– En av hytteeierne vi snakket med, kalte dem ''ventehytter'', sier professor Marianne E. Lien. – Hytter som har hatt for mange brukere, uskrevne regler og eiere i eldste generasjon som fortsatt har makt over måten hytta brukes på. Resten av familien har kanskje nølt med å investere eller med å engasjere seg.

Det er da kranglene kan oppstå – eller blusse opp. Hytta som så mange opplever som sitt eget spesielle sted, skal plutselig vurderes i kroner og øre og kanskje ende opp med å ha bare én eier.

Historisk vrient

Vår plassering i hyttehistorien har litt av skylden. Folk i beste- og oldeforeldregenerasjonen bygget opp flere av dagens hytter, ofte av enkle materialer de fikk tak i etter krigen. Barna deres vokste opp med hytteliv i feriene og bidro senere til at hyttene ble bygget ut. Enda en generasjon kom til, og til slutt ble det for mange folk. Kanskje skjedde det allerede for 20–30 år siden. Siden har verdiøkningen gjort det vanskelig å kjøpe ut de andre.

Marianne Liens egen slekt rommer på sin side et eksempel på at eiendom ikke behøver å bli noen forbannelse.

– Vi har hatt et stort landsted gjennom seks generasjoner, bygget av min tippoldefar på starten av 1900-tallet. Det ble etter hvert veldig mange som brukte det eller som hadde en ørliten eierandel. Til slutt skar noen gjennom, og vi opprettet et sameie med dem som ville være med videre. En jurist i familien hjalp til, og vi endte opp med 27 andeler. Flere skal det aldri bli.

Hytta har et styre, et årsmøte og regler og rutiner for utgifter, vedlikehold og bruk.

Ulemper

Dag Jørgen Hveem har også møtt dem; familiene som klarer å dele en hytte på mange. Selv tror han smertegrensen ofte går ved tre eiere eller brukere.

– Er man flere, vil man ikke få nok tid til å bruke hytta, og heller ikke så mye innflytelse på hvordan den skal holdes, mener han, men legger samtidig til at det finnes mange unntak.

Hveem anbefaler at eierne i eldste generasjon lufter temaet med barna før de bestemmer hva de skal gjøre.

– Hvis eierne ikke har lagt noen plan, er det opp til neste ledd. Blir ikke de enige, og står igjen som sameiere uten at de ønsker det, har den enkelte en mulighet til å kreve oppløsning av sameiet, sier Hveem.

Å havne i en situasjon med tvangssalg og budkamp mellom søsken er det riktignok ingen som ønsker seg. Alt taler for å legge en plan. Dag Jørgen Hveem tror likevel at noen forholder seg passive fordi de ikke orker å oppleve krangel mellom barna.

– Problemet kan i mange tilfeller løses ved å få satt opp et testament, som barna ikke trenger å vite noe om før foreldrene er borte, sier han.

Ulik bruk

Marianne Lien mener arvtakere også har et ansvar for at eierskapet og bruken blir riktig fordelt. Hyttepraten bør de ta tidlig, og kartlegge hva slags forhold de andre som bruker hytta har til den.

– Bruker de den som et stille sted der de sitter foran peisen med en bok, eller er den mer som en sportshytte som skal fylles av fettere og kusiner, søsken og kjærester? Skal man alltid vaske bad og kjøkken etter en helg, eller holde det å støvsuge der man har tråkket?

Vet man mer om hvilket forhold de andre har til hytta, er det enklere å forstå hverandres behov og finne et minste felles multiplum, mener Lien.

I forskningsprosjektet om hytter, slekt og familie har Lien og Abram funnet mange varianter av eierskap og arveløsninger. Som for eksempel når to hytter skal fordeles på tre søsken, eller én hytte skal fordeles på tre.

Bedre fremover

I Norge overdras litt under halvparten av alle hytter innenfor familien. Omkalfatring av eierskapene pågår stadig. Hvis vår tid er ekstra utfordrende når det gjelder overlevering av hytter, vil det bli lettere for barn som vokser opp i dag?

– Det er ikke lett å si, sier Marianne Lien. – Mange har jo forlatt familiehyttene og kjøpt seg enklere fritidsboliger, for eksempel en leilighet i nærheten av en slalåmbakke. Kanskje har de tenkt at denne er lett omsettelig når barna er store og ikke lenger vil være med foreldrene på ferie. Men der kan man få seg en overraskelse. Noen av dem vi har snakket med som har hatt en slik plan, har blitt møtt med protester fra barna. De har jo vært på stedet i flere år og har mange gode minner derfra!

– En hytte er som et familiemedlem – det er en man blir glad for å møte. Og alle kan få følelsen at den tilhører nettopp dem.

Når flere eier hytta sammen

Det er mange måter å ordne et hyttesameie på. Her er ulike løsninger fra boka «Hytta – fire vegger rundt en drøm»:

  • Ha en felles konto for vedlikehold
  • Legg mesteparten av utgiftene på dem som bruker hytta
  • Ha atskilte regnskap for investeringer og drift
  • Finn løsninger for rettferdige investeringer ved ulik økonomi. Kan en av eierne gi et rentefritt lån til de andre, slik at alle kan betale inn sin del?
  • Kjøp visse tjenester for å redusere vedlikeholdsoppgavene og unngå skjev dugnadsinnsats
  • Sett opp et hyttestyre dersom hytta har veldig mange eiere
  • Lag hytteregler i fellesskap

Deling av brukstid – noen forslag

  • 15. juli til 15, juli. Begge lukker og åpner hytta (fungerer best på hytter med to eiere). Personlige ting som ikke skal deles, kan flyttes ut og oppbevares i en kasse i skjulet.
  • Brukerne får hvert sitt år
  • Tre eiere, sommerhytte: Påske – St. Hans, St. Hans – tidlig august, tidlig august – høststenging (rullering på periodene)
  • Tre eiere, vinterhytte: Julen til vinterferien, vinterferien og fram til påske, påsken og ut året (rullering på periodene)

Hvem skal ha hytta?

Hvis man ikke skal eie arvehytta i fellesskap, hva gjør man da? Ulike mennesker og familier kan legge ulike ting til grunn når de avgjør hvem som skal ha hele eller deler av hytta. Her er noen eksempler hentet fra virkeligheten:

  • Geografisk nærhet til stedet
  • Hvor mye hun/han har brukt den tidligere
  • Vedkommendes innsats for vedlikehold og oppgradering (bør veies opp mot muligheten arvingene faktisk har hatt til å gjøre en innsats)
  • Lyst og interesse for å eie den
  • Økonomiske forutsetninger
  • Egen helse, alder og etterkommere
  • Nåværende eier bestemmer at det skal være slik

(Kilde: Dag Jørgen Hveem, jurist og høyskolelektor)

(©NTB)

Send oss leserinnlegg eller tips

Tekst, bilder og video til leserinnlegg, artikler og andre tips, kan sendes til post@ksu.no.
For kommentarer vennligst bruk kommentarfeltet under.

Annonse
Annonse

Flere tema-artikler

Annonse

Hva skjer?

Under finner du en oversikt over arrangement i Kristiansund og omegn. Det er gratis å legge til oppføring i kalenderen.

Trykk her for å legge til arrangement

Trykk her for kalender i litt større format og tilknyttede artikler og annonserte arrangementer.

Relevant innhold

Annonse