1907: En uvanlig prominent røverbande ranet en pengetransport i Tbilisi. Anført av blant andre Josef Stalin angrep en gruppe væpnede bolsjeviker transporten da den var på vei gjennom byens sentrum og lettet den for et stort pengebeløp. Hensikten med ranet var å finansiere bolsjevikpartiets virksomhet. Vladimir Lenin var blant de ca. 20 ledende bolsjevikene som var involvert i udåden, enten på planleggingsstadiet eller som medvirkende under selve ranet. Også Leonid Krasin (senere handelsminister) og Maksim Litvinov (senere utenriksminister og sovjetisk ambassadør i Washington) er blitt knyttet til røveriet. Torget der ranet fant sted ble omdøpt til Lenintorget av sovjetiske myndigheter i 1921. En stor statue av Lenin ble reist på stedet i 1956.
1824: Fysikeren William Thompson Kelvin, kjent som Lord Kelvin, ble født i Belfast. Kelvin regnes som en av termodynamikkens grunnleggere og er mannen bak den absolutte temperaturskalaen (kelvin-skalaen), som han lanserte i 1848. Men Kelvins navn er også udødeliggjort gjennom hans mange bombastiske, ikke alltid like treffsikre spådommer. Blant annet stilte han seg fra første stund skeptisk til Wilhelm Röntgens oppdagelser, og uttalte at «røntgenstråler vil vise seg å være svindel». I 1895 avviste han ideen om aeroplaner ved å erklære at «flygende maskiner tyngre enn luft er en umulighet». I 1897 hadde han sett seg lei på den fruktesløse eksperimenteringen med radiobølger, og slo fast at «radioen har ingen fremtid». En biograf har skrevet om Kelvin at «han viet den første halvdelen av sin karriere til å ha rett, og den andre halvdelen til å ta feil.»
1963: President John F. Kennedy holdt sin mye omtalte «Ich bin ein Berliner»-tale foran Berlins rådhus. Bakteppet for talen var den spente situasjonen mellom USA og Sovjetunionen og kommunistenes bygging av Berlin-muren to år tidligere for å hindre emigrasjon fra DDR. Siden Kennedys ferdigheter i tysk var beskjedne, hadde man under forberedelsene lagt vekt på at de tyskspråklige passasjene i talen skulle begrenses til et minimum. I notatene sine hadde Kennedy skrevet ut de tyske vendingene med lydskrift («Bearleener») for å sikre en noenlunde korrekt uttale. Presidenten hadde forfattet talen i samarbeid med sin faste taleskriver, Ted Sorensen. Samme Sorensen hadde også hatt en finger med i Kennedys tiltredelsestale i 1961, og de berømte ordene: «Ask not what your country can do for you, ask what you can do for your country.»
(©NTB)
