1547: Ivan den grusomme kronet seg selv til tsar av Russland. Han ble dermed den første i russisk historie til å bære tittelen, som har rot i navnet Cæsar. Ivan har gått inn i krønikene som en av Russlands mest brutale herskere. Han regjerte gjennom utstrakt bruk av terror og tortur, og ifølge tradisjonen slo han sin egen sønn i hjel med et septer i 1581. I senere år har russiske nasjonalister tatt til orde for å rehabilitere Ivan. I 2013 krevde en gruppe aksjonister at Ilja Repins maleri «Ivan den grusomme dreper sin sønn» fra 1885 skulle fjernes fra Tretjakovgalleriet i Moskva, med henvisning til at bildet var usant og krenkende. Også president Putin har tatt Russlands første tsar i forsvar. Putin har uttalt at «mange forskere mener han ikke drepte noen i det hele tatt.»

1634: Dorothe Engelbretsdatter ble født i Bergen. Engelbretsdatter regnes som Norges første kvinnelige forfatter og var en av 1600-tallets mest populære salmediktere i Norden. Ludvig Holberg omtalte henne som «Den største Poetinde som de Nordiske Riger have haft.» Hennes hovedverk «Siælens Sang-Offer» (1678) skal ha kommet ut i sju opplag i forfatterens levetid, og ytterligere 17 etter hennes død. I 1685 ga hun ut diktsyklusen «Taare-Offer», basert på historien om Maria Magdalena. Mest kjent av tekstene hennes er «Aftensalme», som også er en gjenganger i moderne salmebøker. Dorothe Engelbretsdatter døde i Bergen i 1716, 82 år gammel. Hun er gravlagt i Bergen domkirke.

1969: Studenten Jan Palach brente seg selv til døde i sentrum av Praha, i protest mot Sovjetunionens okkupasjon av Tsjekkoslovakia. Sovjetrusserne hadde rykket inn i landet i august året før for å stanse den liberale reformprosessen som var kommet i stand under ledelse av Alexander Dubček, og gikk under betegnelsen Praha-våren. 16. januar 1969 tente 20-årige Jan Palach på seg selv foran Nasjonalmuseet på Wenzelsplassen i Praha. En trikkefører klarte delvis å slukke flammene ved å kaste frakken sin over ham, men Palachs skader var så omfattende at han døde tre dager senere. Studentens begravelse 24. januar utviklet seg til en massedemonstrasjon mot det sovjetiske regimet. Et monument er senere reist på åstedet for Palacs protesthandling.

(©NTB)