Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Besøk vår personvernside for mer detaljer.
Annonse
NTB
Det hendte
NTB
08 februar 2022 02:00
Del på Facebook

1955: Bokstaven Å inntok sin plass som den 29. og siste bokstaven i det danske alfabetet. Å hadde erstattet Aa i offisiell dansk allerede med rettskrivingsreformen av 1948, men det skulle gå sju år før man kunne enes om plasseringen av den nye bokstaven i alfabetet: Skulle Å være den 29. og siste (som i Norge), den 27. (som i Sverige), eller simpelthen stå helt først? Debatten om plasseringen kom på toppen av en bitter strid om selve reformen. Innførselen av Å satte sinnene i kok i konservative språkkretser, dessuten var forlag og aviser lite glade for utgiften til et nytt tegn i settemaskinene. Reformen møtte også hard motstand på steder med Aa i navnet – som Aalborg og Aarhus. Etter lang tautrekking vedtok man i 1984 at bruken av Å eller Aa i stedsnavn skulle bestemmes lokalt. Siden har alle berørte kommuner unntatt Tårnby vendt tilbake til den gamle skrivemåten.

1974: Den britiske fabrikktråleren «Gaul» forsvant utenfor norskekysten. Den brå og sporløse forsvinningen ga støtet til en mengde spekulasjoner om hva som kunne ha hendt med skipet. Én teori gikk ut på at «Gaul» hadde vært involvert i spionasjeaktivteter og var tatt i arrest av Sovjetunionen. En annen teori ville ha det til at tråleren var senket av en sovjetisk ubåt, en tredje at skipet hadde kollidert med en ubåt på hemmelig tokt. En fjerde hypotese forklarte forsvinningen med at skipet var blitt dratt under av en ubåt som hadde satt seg fast i trålen. I 1997 ble vraket funnet på 280 meters dyp drøyt 100 km nord for Nordkapp. En undersøkelseskommisjon kom til at skipet hadde forlist da mannskapet ble overrasket av uvær. Alle de 36 om bord mistet livet.

2002: De 19. olympiske vinterleker åpnet i Salt Lake City. Lekene ble parademarsj for Norge, som ble beste nasjon for første gang siden OL i Grenoble i 1968. Norge ble også den andre nasjonen gjennom tidene, etter Sovjetunionen i 1976, som vant 13 gullmedaljer i et vinter-OL. To av dem ble riktig nok tilkjent Norge etter at den tyske langrennsløperen Johann Mühlegg (som konkurrerte for Spania) ble fratatt sine medaljer på grunn av doping. Ellers kunne Australia feire sitt beste vinter-OL til da med hele to gullmedaljer. Den ene gikk til skøyteløperen Steven Bradbury, som sensasjonelt hadde tatt seg til finalen i 1000 meter short track som følge av en diskvalifisering i semifinalen. I finalen lå australieren håpløst bak konkurrentene gjennom hele løpet. Da de fire kolliderte voldsomt i siste sving, kunne han imidlertid spasere inn til OL-gull.

(©NTB)

Annonse
KSU – Vipps – desktop
Annonse
KSU – Vipps – mobil

Innlogging

Annonse

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse