Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Besøk vår personvernside for mer detaljer.
Annonse
NTB
Det hendte
NTB
14 juni 2022 02:00
Del på Facebook

1891: Den verste togulykken i sveitsisk historie inntraff ved Münchenstein nord i landet. Ulykken skjedde da en jernbanebro over elva Birs sviktet under et tog med ni fulle passasjervogner. Lokomotivet, tre passasjervogner og fire godsvogner styrtet ned i elva under, mens de bakerste fem passasjervognene ble stående igjen på skinnene. En sjette ble hengende skrått ned over elven fra restene av broen. 73 mennesker mistet livet og 171 ble alvorlig skadd i katastrofen. Ulykkesbroen var bygd i 1875 av Gustave Eiffel, den samme Eiffel som reiste Eiffeltårnet i 1889. En undersøkelseskommisjon kom til at svakheter i Eiffels konstruksjon hadde vært medvirkende til ulykken. Det meste av skylden ble likevel lagt på jernbaneselskapet, som hadde overbelastet broen med et for tungt togsett.

1941: Grini fangeleir ble åpnet i Bærum. Leiren var lagt til et kvinnefengsel som ble påbegynt på stedet i 1938, men som hadde stått tomt inntil tyskerne okkuperte det i april 1940. Fra våren 1942 ble det oppført brakker rundt fengselsbygningen for å huse det voksende antallet politiske fanger. Ifølge Store norske leksikon var nærmere 20.000 fanger innom Grini i løpet av krigsårene. På det meste var 5400 personer innkvartert i leiren, hvorav 600 var kvinner. Blant de mange kjente nordmennene som satt der var Francis Bull, Trygve Bratteli, Arnulf Øverland, Einar Gerhardsen, Ingeborg Refling Hagen og Otto Nielsen. Sistnevnte skrev flere viser under oppholdet, bl.a. den berømte «Det har vi». I 1945 ble leiren omdøpt til Ilebu og tatt i bruk som fengsel for landssvikdømte. Ila fengsel og forvaringsanstalt ble opprettet på stedet i 1951.

1949: Rhesusapen Albert II ble skutt opp med en V2-rakett fra en amerikansk flyvåpenbase i New Mexico, som den første apen til å reise i rommet. En av hjernene bak prosjektet var rakettforsker og forhenværende SS-Sturmbannführer Wernher von Braun. Under 2. verdenskrig hadde von Braun ledet utviklingen av V2-raketten, det fryktede missilet som Nazi-Tyskland bl.a. rettet mot Storbritannia. I 1945 ble von Braun og omkring 1600 av hans tyske kolleger i stillhet brakt til USA og satt i sving med å utvikle det amerikanske romprogrammet. Fra 1960 var von Braun direktør for et NASA-senter i Alabama, i 1977 ble han hedret med utmerkelsen National Medal of Science. Apen Albert II fikk ikke en like strålende karriere. Han overlevde oppskytingen, men omkom da rakettens fallskjerm sviktet under landingen.

(©NTB)

Annonse
Annonse
Annonse
KSU – Vipps – desktop
Annonse

Innlogging

Annonse
KSU – Vipps – mobil

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse