1415: Jan Hus ble brent som kjetter i byen Konstanz i det nåværende Tyskland. Hus var fra Böhmen i dagens Tsjekkia, og som teolog inspirert av den britiske reformatoren John Wyclifs kritikk av pavekirkens verdslige makt. Som Wyclif gikk han også sterkt inn for folkeopplysning gjennom bibeloversettelser og forkynnelse på folkespråk. Hus’ mange skrifter, forfattet i en klar stil og med forenklet rettskrivning, skal ifølge Store norske leksikon danne noe av grunnlaget for moderne tsjekkisk. I 1414 førte Hus’ utrettelige polemikk mot pavekirken til at han ble arrestert og fengslet. Han ble brent ved bredden av Rhinen 6. juli året etter. En anekdote vil ha det til at bødlene strevde med å få fart på bålet, men at en velvillig bondekone kom dem til unnsetning ved å kaste en favn småved på flammene. Da Hus så hva kvinnen gjorde, ropte han: «O, sancta simplisitas!» (O, hellige enfold!). Uttrykket er gått inn i dagligtalen på et stort antall språk.
1885: Den franske kjemikeren og bakteriologen Louis Pasteur testet ut verdens første rabiesvaksine på en ni år gammel gutt. Gutten var blitt bitt av en rabiessmittet hund, men ved å gi ham en sprøyte med sitt nyutviklede antirabiesserum, lyktes Pasteur i å hindre utbrudd av sykdommen hos pasienten. I ettertid måtte Pasteur likevel tåle krass kritikk for å ha utført eksperimentet uten legelisens. Gutten ble i voksen alder vaktmester ved Pasteur-instituttet i Paris, som hadde fått navn etter hans redningsmann. Louis Pasteur var også den første som utviklet en vaksine mot miltbrann. Mest kjent er han likevel for å ha oppfunnet teknikken som kalles pasteurisering, og som brukes for å hemme veksten av helseskadelige mikroorganismer i fødevarer.
1893: Forfatteren Guy de Maupassant døde i Paris. Maupassant huskes som en av verdenslitteraturens aller største novellekunstnere. De fleste av hans 300 noveller (foruten seks romaner og tre reisebøker) ble til i løpet av en elleve års kreativ raptus fra 1880 til 1891. Med en kombinasjon av nøkterne skildringer, dramatisk handling og ofte overraskende sluttpoenger ble Maupassant skoledannende for den klassiske novellelitteraturen. Av samme grunn har historiene hans også dannet grunnlag for et stort antall filmer i ulike sjangere, fra John Fords «Stagecoach» (1939) til Jean-Luc Godards «Masculine Feminine» (1966). I ungdommen hadde Maupassant pådratt seg syfilis, en tilstand som kom til å prege de siste årene av hans liv. Han ble 42 år.
(©NTB)
